Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Middelklassen skaper fattigdom

Den voksende middelklassen har bidratt til større forskjeller i samfunnet, mener forsker Ivar Brevik ved Norsk institutt for by- og regionforskning. Han rister oppgitt på hodet over politikere som ikke vil se at Norge har et fattigdomsproblem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sosialhjelp viktigste inntekt

Forsker Ivar Brevik har i en årrekke vært toneangivende i den norske fattigdomsdebatten. Han har også studert utviklingen i velferdsordningene. Konklusjonen er nedslående.

De siste fem åra - under full høykonjunktur - har det vært en sterk økning i antall langtidssykmeldte, personer under attføring og rehabilitering samt uførepensjonister. I tidsrommet 1995- 2000 økte disse med over 90000 eller i underkant av 30 prosent. Forskjellene mellom de som har lite og de som har vesentlig mer, er blitt større og tydeligere. En voksende middelklasses relativt store inntekter minsker verdien av inntektene til dem som lever av trygder og lave lønninger. Mange har ikke lenger råd til å ha et vanlig sosialt liv, mener Brevik.

- Vi har skaffet oss et trygdeproletariat uten helt å være klar over det, en gruppe av mennesker som ikke kan delta i samfunnet på samme måte som de andre, sier Brevik.

Skvises sosialt

Han viser til at det spesielt er de som ikke er i arbeid som mer eller mindre ekskluderes fra vanlig levevis og sosial deltakelse i samfunnet. Aleneforsørgere i lavlønnsyrker er eksempel på en utsatt gruppe. De høye boligprisene - spesielt i byene - gjør at størstedelen av inntektene må gå med til å dekke basisbehov. Brevik mener at de som tjener minst blir presset på flere måter:Ved opplevelse av knapphet på basisgoder som mat, drikke, medisiner, klær og bolig. For de fleste byr dette ikke på store problemer. Men når dette er dekket, kan det være svært lite igjen til forbruk som gir sosial deltakelse.Samtidig blir de fattige hele tida minnet om sin situasjon gjennom middelklassens tette nærvær over alt. Spesielt er dette vanskelig for barna. De må ut i skolegården, som er blitt «middelklassens catwalk», ifølge Brevik.De fattige blir usynliggjort, også av politikere som benekter fattigdomsproblemet.

Klassedelt

Brevik synes dagens politiske debatt er for snever, og etterlyser en gjennomgang av Fattig-Norge, som han mener er langt mer enn fattige barn og sosialhjelpsklienter.

- Vil vi akseptere økende forskjeller? Land som Storbritannia og Frankrike er klassedelt og har på mange måter akseptert det. Er det slik vi ser for oss Norge i framtida? spør forskeren.

De siste undersøkelsene fra Statens institutt for forbruksforskning viser at 41 prosent av forbruket i norske hushold gjelder aktiviteter som gir deltagelse i samfunnslivet: Ferier, fornøyelser, bil, skoleturer og andre aktiviteter går inn i denne potten. Dette er fritidsaktiviteter og fornøyelser flere hundre tusen nordmenn ikke har råd til å ta del i.

- Det er som å gå på julebord, men være tvunget til å gå hjem når det er spist. Dansen og festen etterpå blir en stengt ute fra, sier Brevik.

Feilslått politikk

Breivik mener at velferdsstaten mer har spilt med enn mot polarisering i arbeidslivet. Han synes blant annet at det er interessant å observere hvordan de allerede rike i samfunnet påberoper seg stimulering, for eksempel ved skattelette for å komme seg framover, mens de svakeste helst bør tuktes til knapphet for at de på den måten skal bli sterke.

- Sosialhjelpsatsene er lagt lavt også for at de skal stimulere til at folk skal komme seg fort ut i arbeid igjen. Da tenker man imidlertid lite på hva slags konsekvenser det kan få for den enkelte å leve under slike forhold. Nye undersøkelser viser at dette har helsemessige konsekvenser.

Hele Norges coronakart