Midt i manesjen

Carl I. Hagen har sluppet løs en elefant. De borgerlige later som det er en mus.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ikke lenge siden Carl I. Hagen ramset opp sju regjeringsalternativer her i avisa. Og det var bare på høyresiden. Med sitt løfte om å avsette Kjell Magne Bondevik hvis regjeringen vinner valget, har han åpnet for ett til på venstresiden. Da kan Arbeiderpartiet komme til å overta alene.Det vil ikke Jens Stoltenberg kommentere engang. Han stoler selvfølgelig ikke på Hagen. I går la Stoltenberg fram sitt valgprogram som om Hagen ikke fantes. Den luksusen kan ikke de borgerlige unne seg. Hagen har skapt kaos blant kameratene i samarbeidsregjeringen.

De prøver å gjøre gode miner til slett spill. «Utidig» var det mest brukte ordet fra borgerlig side etter Hagens politiske dødsdom. Ifølge ordboka betyr ikke det bare upassende, men kan også brukes om umedgjørlige barn. Slike som ikke sitter pent og stille i voksenselskapet. Carl Ivar skal sees, men ikke høres. Hagen selv mener han har vokst ut av matrosdressen og gjort seg fortjent til en plass ved kongens bord. Da må han lære seg bedre manerer, mener selv Høyre-ordførere med Frp-sympatier.

Men er det noe Hagen har lært etter mer enn et kvart århundre på utsiden, er det at de voksne ikke alltid følger skikk og bruk, de heller. Dagens regjering ble til etter at Kjell Magne Bondevik hadde drevet valgkamp som statsministerkandidat for en sentrumsregjering. Han endte i stedet i regjering med partiet som hadde avsatt hans forrige. Og etter at Hagen selv hadde bidratt til å utnevne Bondevik som sjef, knuste den samme mannen Hagens store drøm om å bli stortingspresident. Utakk er politikkens lønn.

Nei, om ingen andre stoler på ham, har Hagen alltid stolt på seg selv. Nå satser han alt på et rått maktspill som kan endre hele det politiske landskapet og gi Frp den plassen Hagen og rundt 20 prosent av velgerne mener partiet fortjener. Bløff, skriver kommentatorer. Pøh, sier partiledere.Men det trenger ikke Hagen bry seg om. Som den sirkusdirektøren han liker å opptre som, har han leid elefanten inn i manesjen og bedt om det största möjliga leven. Ingen av tilskuerne kan ignorere den. Selv om Kjell Magne Bondevik på dagens Sem-oppsummering vil påstå at elefanten er en mus, tror velgerne sine egne øyne. Det tror også både Høyre-folk og KrF-ere som har samarbeidet med Frp land og strand rundt uten å ta skade på sin sjel. Hagen visste utmerket godt at utspillet var utidig, men timingen var perfekt. Nå får han den debatten ingen av toppolitikerne vil ta. Å stoppe den er som å få tannkremen inn i tuben igjen.

Borte i Bergen satt Jens Stoltenberg og snakket om pensjonsreformen, mens alle andre snakket om Carl I. Hagen. Det kan Stoltenberg fortsette med, hvis han vil holde sitt løfte om å drive en snill og positiv valgkamp. Hvis ikke, kan han ta Hagens lissepasning og stemple høyresiden som de nye kaoskameratene. Hvis Carl I. Hagen holder sitt løfte, har de borgerlige en statsminister på oppsigelse og en politikk som lekker til Frp. Regjeringspartiene har selv vært de ivrigste til å advare velgerne om hvilken ulykke det vil være hvis Frp får innflytelse i den økonomiske politikken. Det fins ikke et mer uansvarlig utgiftsparti enn Frp, skal de tro de borgerlige. Som går til valg på sin økonomiske ansvarlighet.

Det er ikke overraskende at Carl I. Hagen retter skytset ensidig mot Bondevik. Han er det største hindret for at Frp får delta i et ikke-sosialistisk flertall - med mulig unntak av Hagen selv. Erna Solberg er mer pragmatisk. Mens hun for et år siden i et brev til Hagen kunne ramse opp ti grunner til ikke å samarbeide med Frp - i praksis en grunn: Frp er et vingleparti - sier hun nå at samtalene de har hatt siden, har vært «konstruktive».

Bondevik sitter uansett på oppsigelse, mens Erna Solberg ennå ikke har nådd toppen i Regjeringskvartalet. Med et marginalisert KrF og Venstre kanskje ute av Stortinget, kan Høyre bli nødt til å vende - og venne - seg til Frp, hvis ikke partiet skal vandre rett ut i ørkenen igjen. Jens Stoltenberg har allerede samlet venstresiden og kan koste på seg et overbærende smil over Høyres dilemma. Men han bør ikke smile for bredt. Frp kan fremdeles vinne valget for høyresiden. Fra sidelinjen.