DREPT: Denne elgen måtte bøte med livet i møte med en buss på Mosseveien ved avkjøringen til Kolbotn ved Mastemyr. Det var den andre av i alt tre ulykker med elg siden midtdelere har kommet i veien. Som følge av midtdelerne klarer ikke elgen å passere veien, og blir gående i veibanen. Foto: Ingar Storfjell
DREPT: Denne elgen måtte bøte med livet i møte med en buss på Mosseveien ved avkjøringen til Kolbotn ved Mastemyr. Det var den andre av i alt tre ulykker med elg siden midtdelere har kommet i veien. Som følge av midtdelerne klarer ikke elgen å passere veien, og blir gående i veibanen. Foto: Ingar StorfjellVis mer

- Midtdelere vil gi flere viltkollisjoner

Statens Vegvesen laget åtte kilometer med heldekkende midtdelere på en strekning hvor de advarer mot stor elgfare. Det kan gjøre veien til ulykkesfelle.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): På Mosseveien, på strekningen Vinterbro i Oslo til Mastemyr i Akershus, ble åtte kilometer med heldekkende midtdelere ferdigstilt i november.

Men Statens vegvesen glemte en ting: Elgen.

Vegvesenet har satt opp skilt som varsler om stor elgfare på strekningen, men likevel ikke gitt den mulighet til å krysse veien.

Dermed gjør midtdelerne strekningen til en ulykkesfelle.
-Vil bli flere kollisjoner -Dette kan fort bli et problem, det er ikke noen tvil om det. Midtdelere er nytt så vi vet ikke helt hvordan elgen reagerer, men vi vet at dette vil gi flere viltkollisjoner enn det vi har sett til nå, sier Olav Hjeljord, professor emeritus i viltbiologi ved for miljø og biovitenskap ved universitetet i Ås.

- Midtdelerne er viktig for å hindre møtekollisjon, men det man får med seg på kjøpet er problem for viltet.

Hjeljord forklarer at elgen vil prøve å passere veien, men blir hindret av midtdeleren. Det kan være farlig for trafikantene.

40 PASSASJERER KOLLIDERTE: På strekningen mellom Vinterbro i Oslo og Mastemyr i Akershus er det bygget åtte kilometer med midtdelere. Det kan føre til flere ulykker med elg: på hele strekningen passerer det elg, men på grunn av midtdelerne kommer de ikke over veien. I starten av september krasjet denne bussen med 40 passasjerer med en elg. Sjåfør og et barn måtte til legevakta. Foto: Ingar Storfjell
40 PASSASJERER KOLLIDERTE: På strekningen mellom Vinterbro i Oslo og Mastemyr i Akershus er det bygget åtte kilometer med midtdelere. Det kan føre til flere ulykker med elg: på hele strekningen passerer det elg, men på grunn av midtdelerne kommer de ikke over veien. I starten av september krasjet denne bussen med 40 passasjerer med en elg. Sjåfør og et barn måtte til legevakta. Foto: Ingar Storfjell Vis mer

- Elgen vil nøle, noe som medfører at den bruker lengre tid i veibanen. Elgen vil ofte følge hindringen for å komme rundt. En voksen elg vil nok til slutt hoppe over, men en elgku med kalver vil få problemer, sier han.

Gjennomsnittlig per døgn passerer 15 000 biler mellom Vinterbro og Mastemyr, og siden midtdelerne ble satt opp har det vært tre elgkollisjoner på strekningen.

Tre ulykker med elg - Dette er utvilsomt problematisk, og vi har ved flere omganger bedt Vegvesenet om å sette viltgjerder på begge sider og lage definerte overganger, sier leder av Viltnemda i Oppgård, Tom Moen Andresen, som sier det er for tidlig å fastslå om midtdelerne øker elgkollisjonene.

Men likevel: i september kolliderte en personbil med elg. En mann i 40-åra og en kvinne i 70-åra slapp unna med lettere skader.

3. desember kolliderte en buss med 40 passasjerer med en elg ved Svartskogtoppen, som er et av krysningspunktene for elgen. Sjåføren ble skadd i sammenstøtet, og et barn ble også kjørt til legevakten. Seinest natt til i dag ble en elgkalv drept. Sjåføren kom fra ulykken uten skader.

- Generelt sett mener vi at hvis man plasserer midtdelere i et område med elgtrafikk må man ta høyde for det, ved å sikre at elgen kan passere. Elg virrende i kjørebanen er uholdbart. Skjer det flere ulykker enn før, vil det være en indikasjon på om problemet er økende eller ikke, sier nestleder i Trygg Trafikk, Tori Grytli.

Pengespørsmål Kåre Abrahamsen, seniorrådgiver ved Statens vegvesen, sier man vurderte at det ikke var noe særskilt behov for viltpassering da man planla midtdelerne, men spør om elgtrekket kan ha endret på seg siden planen ble lagt.

ADVARER: Statens vegvesen advarer mot stor elgfare på strekningen Vinterbro til Mastemyr. Men de har ikke gjort det mulig for elgen å passere. Dermed kan det komme flere elgkollisjoner som følge av midtdelerne. Foto: Trafikkhjelpen/Jonny Krogh
ADVARER: Statens vegvesen advarer mot stor elgfare på strekningen Vinterbro til Mastemyr. Men de har ikke gjort det mulig for elgen å passere. Dermed kan det komme flere elgkollisjoner som følge av midtdelerne. Foto: Trafikkhjelpen/Jonny Krogh Vis mer

- Hvor mange ulykke må til før man gjør noe på strekningen?

- Vi er klar over at det har vært ulykker der, men vi har ikke fått et endelig bilde av hendelsesforløpet. Vi kan ikke bruke skattepenger basert på antakelser, først når vi kjenner årsaken til problemet, kan vi gjøre noe, sier Abrahamsen, som legger til at det er et spørsmål om penger:

- Til trafikksikkerhet kjemper flere om de samme midlene. Her fikk vi øremerka midler til midtdelere, skulle vi også bygd viltundergang hadde vi bare fått 10 meter med midtdelere, sier Abrahamsen.

1350 drept i året Per år er det mellom 50-70 ulykker med personskade som følge av viltpåkjørsel. 15-20 av ulykkene fører til alvorlige skade, og opptil to personer mister livet årlig på grunn av kollisjon med elg, viser tall fra SSB.

På spørsmål om hva bilister frykter mest i trafikken svarer 45 prosent at de er redd for å kjøre på elg eller hjort, viser en undersøkelse Tryg Forsikring.

Bilistene er mer redd for å kjøre på dyr enn på fotgjengere og for å kjøre på glatt føre.

BRUKER FOR LITE PENGER PÅ VILTPASSERING: Olav Hjeljord, professor emeritus i viltbiologi ved for miljø og biovitenskap ved universitetet i Ås, sier at elgen vil bruke mer tid i trafikken som følge av midtdelerne. Han mener vegvesenet burde bruke mer penger på viltkrysninger.
BRUKER FOR LITE PENGER PÅ VILTPASSERING: Olav Hjeljord, professor emeritus i viltbiologi ved for miljø og biovitenskap ved universitetet i Ås, sier at elgen vil bruke mer tid i trafikken som følge av midtdelerne. Han mener vegvesenet burde bruke mer penger på viltkrysninger. Vis mer

I gjennomsnitt hvert år blir 1350 elg, underkant av 4000 råddyr og 700 hjort påkjørt, viser tall fra SSB.

Hjeljord mener underganger og overganger, i kombinasjon med viltgjerder, er løsningen for å hindre viltpåkjørsel.

- Her satser bruker man store midler på vei, men småpenger til at vilt skal få komme seg over veibanene. Jeg synes ikke Statens vegvesen tar viltpassering alvorlig nok, sier Hjeljord.

MÅ LEGGE TIL RETTE: Tori Grytli er nestleder i Trygg Trafikk. Hun sier på generelt grunnlag at hvis det blir plassert midtdelere i et området med mye elg, må man også ta høyde for det ved å legge til rette for elgkryssninger. Foto:Trygg Trafikk
MÅ LEGGE TIL RETTE: Tori Grytli er nestleder i Trygg Trafikk. Hun sier på generelt grunnlag at hvis det blir plassert midtdelere i et området med mye elg, må man også ta høyde for det ved å legge til rette for elgkryssninger. Foto:Trygg Trafikk Vis mer