Midtøstens labyrint

JERUSALEM (Dagbladet): Det er en fin, solvarm oktoberdag. Jeg vandrer inn den mektige Damaskus-porten, forbi de ivrige selgerne, og setter meg ned rett overfor pengevekslerne på en liten kafé med et glass nypresset appelsinsaft og en kopp te. Her inne i Gamlebyen i Jerusalem, et område på skarve 0,9 kvadratkilometer med nesten 32000 innbyggere, finner vi kjerna i Midtøstens kruttsterke strid, og praktisk talt alle dens tallrike sidespor. Ikke rart irrgangene innenfor sultan Süleyman den stateliges bymurer er forvirrende.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den grunnleggende konfliktlinja i Midtøsten går mellom Israel og palestinerne, der alle arabiske land oppfatter israelerne som inntrengere på palestinsk jord. Og mellom israelere og palestinere dreier det seg i bunn og grunn om land. Jerusalem er bare det mest omstridte landet, og Gamlebyen mer omstridt enn noe, for her forsterkes motsetningene av religion.

  • Her i Det Muslimske kvarteret, med vel 22 000 innbyggere, løp vi sist fredag rundt mellom steinkastende palestinere og skytende israelske soldater, langs Via Dolorosa, der Jesus angivelig bar sitt kors, og ved Løveporten ut mot Oljeberget i øst. I de to tusen år jødene var borte herfra, etter at tempelet deres ble langt i grus, har forfedrene til steikasterne bodd her, ei salig blanding av innvandrere og fastboende som i dag er palestinere.
  • Irrgangene går ikke bare på gateplanet, men i lag oppå hverandre, som Midtøstens strider, for byen er bygd stadig oppå det gamle. Tunneller, åpne og overbygde gater, trapper opp og ned og ikke minst takene gir de hjemmevante ungguttene mange fluktruter, på flukt fra Davids soldater, som nå er deres Goliat. I sørvest ligger muslimenes Haram Al Sharif, Den Opphøyde Helligdommen, med Klippedomen og Al Aqsa, oppå ruinene av jødenes tempel. Den eneste levningen av tempelet er Klagemuren som er støttemuren under Al Aqsa.
  • Det Jødiske Kvarteret vest for Klagemuren, utvidet ved ekspropriasjon i 1968, er det best restaurerte, men mest striglete. Blant museer, gullsmeder og dyre forretninger bor drøyt 2 200 innbyggere, i tillegg til nær tusen omstridte jødiske bosettere i Det Muslimske Kvarteret. De er Israels sikreste fotfeste i Gamlebyen.
  • I sørvest ligget Det Armenske Kvarteret, der man om kvelden kan lytte til den klagende musikken fra enda et folk som har lidd mye. Armenerne har det eldste kristne kirkesamfunn utenfor Midtøsten. Det er middagstid denne nokså fredelige tirsdagen, så jeg går nordover gjennom de overbygde gatene i

soukh'en, der griseskrotter henger på slakternes kroker. Vi er altså i Det Kristne Kvarteret, for det er bare de kristne palestinerne som spiser svinekjøtt her. Og hos Abu Shanab får jeg dessuten kaldt øl. Forholdet mellom kristne og muslimske palestinere er ikke uten gnisninger, men fiendskapet til israelerne holder dem sammen, stort sett. De kristne helligdommene voktes etter sedvane av muslimer, der nøklene går i arv fra far til sønn. Både det gresk-ortodokse og det latinske partriarkatet ligger her, og for første gang er den romersk-katolske patriarken en innfødt palestiner, ikke en europeer.

  • Palestinere med israelsk statsborgerskap utgjør en femdel av innbyggerne, omtrent millionen, og de siste dagene har ytterliggående jøder løpt rundt i Nazaret, Tel Aviv og andre steder under ropene: «Død over araberne!» Statsminister Ehud Barak har fått enda ei konfliktlinje å bekymre seg over. Samtidig har israelske palestinere for første gang uttrykt åpent samhold med sine opprørte palestinske søsken i de okkuperte områdene.
  • Nå hiver også de jødiske bosetterne i de palestinske områdene seg på vogna. De siste dagene har de tatt loven i egen hånd og gått til angrep på palestinere. Hadde det ikke vært for de palestinske flyktningene i nabolandene, som nå skaper uro der de bor, hadde ikke forholdet til nabolandene vært så vanskelig for statsminister Barak. I Libanon fant de tida inne til å slutte seg til opprøret ved å dra til grensa og kaste stein på israelske soldater. Så kom den libanesiske Hizbollah-geriljaen og ville være med og tok tre israelske soldater til fange.
  • Ennå holder Süleymans bymurer fra 1542 stand mot presset. Men så var overskridelsene og forsinkelsene under byggingen større enn på Rikshospitalet, så ille at arkitekten fikk silkesnora, altså for å ta sitt eget liv. Kunsten er evig, men livet kan bli kort her.