T-4: Satelittbilde av militærbasen T-4. Her skal iranske styrker ha blitt angrepet av et israelsk rakettangrep i april. Foto: Google Earth / Skjermdump
T-4: Satelittbilde av militærbasen T-4. Her skal iranske styrker ha blitt angrepet av et israelsk rakettangrep i april. Foto: Google Earth / SkjermdumpVis mer

Militærbasen i hjertet av en potensiell krig: - Syria kan bli en krigsarena for en ny konflikt

Det har vært en eskalering av konfliktnivået mellom Israel og Iran i Syria.

(Dagbladet): I Syria ligger militærbasen T-4 i ingenmannsland, omringet av ørken. Basens avsidesliggende plassering har skjermet den fra mye av volden som har herjet i Syria.

Basen er i nå fokus av en fremvoksende, potensielt katastrofal krig. Ikke en krig bekjempet av det syriske regimet og deres fiender, men en krig mellom Iran og Israel, skriver The Guardian.

Bevis på en direkte konfrontasjon
Iran skal ha etablert et militært fotfeste på T-4. Ifølge israelske tjenestemenn skal iranske droner som blir brukt over Syria, ta av fra denne basen.

Den britiske avisa skriver at satelittbilder fra april viser hva som er antatt å være skader etter et israelsk rakettangrep på iranske styrker stasjonert på T-4. Dette skal være bevis på en direkte konfrontasjon mellom de to landene.

Bildene skal vise den smadrede fronten av en flyhangar av metall.

- Sjansene for at det eskalerer til full militær konflikt i Syria er høyere enn noensinne, sier Israels tidligere etterretningssjef Amos Yaflin til The Guardian.

Brudd på atomavtalen
Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, har lenge ønsket å diskreditere Teheran, som han kaller et «terroristregime».

Mandag hevdet Netanyahu at han kan føre bevis for at atomavtalen med Iran bygger på en bløff. Iran nekter for at dette stemmer.

- Det som ble lagt fram er ikke noe nytt, ifølge det jeg har sett av kommentarer fra eksperthold. Anklagen henspiller seg på hva Iran foretok seg før avtalen, forteller Nils Butenschøn, professor ved Norsk senter for menneskerettigheter ved UiO.

Truer med hevn
I februar skjøt Israel ned det de hevdet var en iransk drone med eksplosiver. Dronen fløy inn i Israels luftrom, og var første gangen Iran direkte forsøkte å angripe sin mangeårige fiende.

Tidligere i april ble militærbasen T-4 angrepet, og minst 14 mennesker ble drept, ifølge den syriske eksilgruppa SOHR. Blant disse skal det ha vært både syriske offiserer og soldater fra Iran. Det er antatt at Israel sto bak rakettangrepet.

Irans utenriksminister, Mohammad Javad Zarif, har benektet at Iran har operert med droner i Syria, og benektet også at T-4 er en Iransk base. Likevel skal en israelsk militærkilde hevde at det fortsatt er droner på basen.

- Vi vet at det er iranske droner på T-4, sier kilden ifølge The Guardian.

Ali Shirazi, en representant for Irans øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei, har uttalt at «hvis Israel ønsker å fortsette sin forræderske eksistens bør de unngå dumme tiltak. Iran kan ødelegge Israel.»

- Israel har angrepet mål i Syria hvor iranske soldater har blitt drept, bekrefter Butenschøn. Han omtaler angrepet på T-4 som den mest alvorlige episoden til nå.

Syria kan bli krigsarena
- Dette kan være begynnelsen på en mer omfattende konflikt. Jeg tror Syria kan bli en krigsarena for en konflikt mellom Israel og Hizbollah.

Hizbollah-lederen har omtalt angrepet på basen som «en historisk feil». Den libanesiske Hizbollah-geriljaen ønsker å få drevet de israelske styrker ut av de okkuperte områdene i Sør-Libanon. Historisk har Hizbollah vært Irans «verktøy» for å angripe Israel, skriver The Guardian.

Butenschøn mener det er mer sannsynlig med en konflikt mellom Israel og Hizbollah, enn direkte krig mellom Israel og Iran.

Borgerkrigens politiske vakuum
Iran har fått en del militærbaser på områder som Israel oppfatter som uakseptable, og det har nå vært en eskalering av konfliktnivået mellom Israel og Iran i Syria.

Rammen for det hele er kampen om hvem som skal ha innflytelse i Syria når en fredsavtale skal inngås.

- Landene ønsker å trekke opp linjer om innflytelsesområder i Syria. Det er helt klart at Iran ønsker å høste av en del av de politiske og militære investeringene de har gjort i landet. Samtidig ønsker Israel å utnytte sin relative militære overlegenhet til å etablere noen kjøreregler, sier Butenschøn.

Før 2011 var forholdet mellom Syria og Israel ganske stabilt. Landene hadde gjensidig forståelse for« røde linjer», som er grenser som partene er enige om å ikke overskride i konflikten. En slags kald krig, sier Butenschøn.

- De hadde gjensidig respekt og forståelse for røde linjer, selv om de ikke anerkjente hverandre og formelt var i krig.

- Nå har Syria mer eller mindre brutt ned som stat, og det er mange som prøver å etablere seg her. Det politiske vakuumet som borgerkrigen har skapt, tiltrekker aktører som Tyrkia, Russland, USA, Saudi-Arabia og Golfstatene.

Spår brudd på avtalen
12. mai nærmer seg. Dette er datoen hvor USAs president Donald Trump må avgjøre om han skal bryte ut av atomavtalen med Iran.

- Ting bygger seg opp mot et kritisk punkt. Det blir spennende å se om Trump besinner seg. Han har bundet seg veldig sterkt til å bryte avtalen med Iran, men det er også mange som ser negative konsekvenser av dette for USA.

Likevel mener Butenschøn at mye peker på at det blir brudd.

- Da vil spillet på mange måter bli endret, og det vil være åpenbar fare for en mye større konflikt.