- Militære aksjoner vil være skjebnesvangre

Forskergruppe analyserer konsekvensene av en Iran-krig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): USA leder et overraskende og koordinert luftangrep mot Iran, mot 20 forskjellige atomanlegg og militære installasjoner. I løpet av en 24-timersperiode har de slått ut alt av antiluftvern og kjernefysiske installasjoner, og de har drept mange tusen mennesker, langtfra alle militære. Iran svarer med flere militæraksjoner, og USA ser seg nødt til å slå tilbake.

Forskergruppa Oxford Research Group har, med bakgrunn i situasjonen i Iran, gjort en trusselanalyse og et sannsynligvis konfliktforløp dersom USA skulle velge å angripe atom-installasjonene sammen med Israel.

Det er skremmende lesning, særlig med det anspente forholdet mellom øst og vest etter reaksjonene i den muslimske verden fra trykkingen av Muhammed-bildene.

- Vil være skjebnesvangert

- Vestlige ledere vet at konsekvensene av militære aksjoner vil være skjebnesvangre. Allikevel utelukker de dem ikke, sier lederen for Oxford-gruppen, John Sloboda.

- Vi må finne andre måter å løse stridighetene for å unngå en svært farlig konfrontasjon, uansett hvor vanskelige de ville være.

Oxford-gruppen publiserte i november 2002 rapporten Irak: Konsekvensene av en krig, og deres spådommer ble i stor grad til realitet.

De umiddelbare konsekvensene av et angrep på Iran er illevarslende:

Foto: Scanpix/Digital Globe
Foto: Scanpix/Digital Globe Vis mer

•  Iran trekker seg fra ikkespredningsvatalen, kaster ut IAEA-inspektørene og setter fart i utviklingen av atomvåpen, men i det skjulte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

• Iran øker støtten til opprørere i Irak, og bidrar dermed til en ytterligere destabilisering i regionen.

• Iran forstyrrer oljeeksporten fra nabolandene Kuwait, Saudi-Arabia og de Forente Arabiske Emirater.

• Iran oppmuntrer Hisbollah til nye angrep på Israel.

• Forholdet mellom USA, Russland og Kina vanskeliggjøres

• Mulig eskalering av konflikten, med ytterligere militære aksjoner og flere stater involvert.

• Sterk anti-amerikanisme, både lokalt og globalt, noe som i tur vil øke muligheten for terror.

Videre ville USA måtte følge opp iranernes atomvåpenprogram, og eventuelt bli nødt til å foreta flere bombinger. Dermed ville situasjonen i realiteten være en ny krig, og ifølge forskergruppen en situasjon som ikke ville være på langt nær så ukomplisert som Irak-konflikten.

Først og fremst fordi president Ahmadinejad er folkevalgt. Han har nok ikke full støtte blant politikerkollegene etter sine utspill mot Israel og den vestlige verden, men en militæraksjon rettet mot Iran ville sannsynligjøre at landet ville stå samlet bak presidenten.

Og om Iran slår tilbake, vil USA ikke ha kapasitet nok til å kunne håndtere et eventuelt regimeskifte. Oxford-gruppa mener 100 000 soldater ville være nødvendig for å ta Iran, og USA har allerede 150 000 mann i Irak, 30 000 i de vestlige Gulf-statene og 18 000 i Afghanistan. Ingen ville ha mulighet eller politisk ønske om å støtte USA inn i Iran.