Militære fallskjermer

Dagbladet setter i en reportasje og i en lederartikkel tirsdag 6. februar søkelyset på Forsvarets tiltak for å redusere bemanningen. Dagbladet er kritisk til ordningen med etterlønn, og hevder at den er i rauseste laget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladets leder: Militære fallskjermer

Forsvarets politiske og militære ledelse fokuserer på at dette er et nødvendig tiltak for å lykkes med en stor og påkrevd omstilling. Jeg vil imidlertid hevde at denne type avgangsstimulerende tiltak vil være nødvendige på permanent basis.

Dette har strukturelle årsaker som antagelig er spesielle for militære organisasjoner, og som vil bli enda tydeligere når omstillingen av Forsvaret er gjennomført. Da vil en relativt større del av Forsvaret bestå av operative, stående avdelinger. Disse avdelingene vil hovedsakelig være bemannet av yngre befal der aldersspennet grovt sett vil være fra 22 til 40 år. Etter tjeneste ved operative avdelinger har en stor del av befalet tradisjonelt blitt overført til tjeneste knyttet til planlegging eller ledelse av mobiliseringsforsvaret. Dette har hovedsakelig vært «skrivebordsjobber», der arbeidsoppgavene har vært mer tilpasset alderen.

Redusert

Mobiliseringsforsvaret vil i fremtiden bli sterkt redusert. Det vil derfor ikke lenger være arbeidsoppgaver til alle førti- og femtiåringene som er blitt for gamle til tjeneste ved operative avdelinger.

Forsvarets strakstiltak vil kun hjelpe på kort sikt. Om noen år vil vi igjen være i samme situasjon. Mange av de som i dag tjenestegjør ved operative avdelinger, vil bli overført til «skrivebordsjobber» som i utgangspunktet ikke eksisterer. Dette vil være mennesker med stor tiltakslyst, og som mest sannsynlig vil skape seg arbeidsoppgaver som for den enkelte nok kan virke meningsfulle, men som ikke nødvendigvis gir økt forsvarsevne. Disse stabsoffiserene vil også generere arbeid. De vil sørge for at andre «overflødige» stabsoffiserer får noe å gjøre. Denne onde sirkelen vil sørge for at Forsvarets ledelsesapparat igjen svulmer, og det vil nødvendigvis gå på bekostning av de operative avdelingene. Et slikt system vil åpenbart være dårlig anvendelse av samfunnets ressurser.

Unngå

For å unngå at et slikt pervertert system får utvikle seg, må Forsvaret disponere over permanente tiltak som sikrer en jevn avskalling av offiserer fra ca. 40 år og frem til normal pensjonsalder. Partene i arbeidslivet vil neppe akseptere at Forsvaret planmessig, og etter egne vurderinger, sier opp personell det finner overflødig, uten at offiserene blir gitt en eller annen form for økonomisk sikring. Forsvaret ville nok også fått store vanskeligheter med å rekruttere personell på slike vilkårlige arbeidsbetingelser. Ordningen må derfor være akseptabel for partene i arbeidslivet, og den må sikre at Forsvaret rekrutterer dyktig og godt motivert ungdom. En slik ordning må også sikre at Forsvaret, i motsetning til hva som er tilfellet med dagens strakstiltak, får en langt bedre styring med hvem som skal slutte.

Målrettet

Dette problemet er ikke unikt for det norske forsvaret. Flere vestlige land har innført ordninger der karriereutvikling og pensjonsalder er knyttet nøye sammen. Hvis offiseren ikke får opprykk til en bestemt grad innen han eller hun har nådd en gitt alder, må offiseren gå av med redusert lønn, eller de blir tilbudt omskoleringsordninger (utdanningsstipend). På denne måten kan forsvarsledelsen målrettet styre hvem som skal slutte, og hvem man ønsker å beholde. Slike ordninger vil selvsagt være omstridte, og de vil lett bli stemplet som gyldne fallskjermer. Jeg håper likevel den politiske og militære ledelsen av Forsvaret har mot til å finne ordninger som sikrer en fornuftig alderssammensetning i Forsvaret. Hvis ikke vil vi raskt få et topptungt forsvar som ikke vil være i stand til å løse de oppgaver samfunnet pålegger det. Det vil ingen være tjent med.