Miljøet sendt til markedet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utslippet av klimagasser er den største utfordringen i vår tid. Problemet har vært kjent lenge. Allerede i 1987 uttalte Brundtlandkommisjonen at «utslipp av klimagasser anses å være en alvorlig og sannsynlig årsak til klimaendringene». Allikevel har det tatt umåtelig lang tid før dette klarsynet også erobret den politiske dagsorden. Politikk i mediesamfunnet har sjelden langsiktige perspektiver, og det gjelder særlig saker som er komplekse og stiller krav til mot og langsiktighet.

I et slikt perspektiv var det en slags milepæl da regjeringen i går la fram sitt forslag til system for klimakvoter. Norge skal tilpasse seg EU\'s system for utslippskvoter i forkant av Kyoto-avtalen. Opplegget innebærer at deler av den konkurranseutsatte industrien skjermes, mens petroleumssektoren må bære en noe større del av byrdene. Bedriftene får i gjennomsnitt færre kvoter enn forventede utslipp og må enten selv redusere utslippene eller kjøpe kvoter og bidra til reduksjoner i andre land.

Man kan selvsagt gjøre seg lystig over at de to nei-partiene binder norsk klimapolitikk så tett til EU-systemet. Mer vesentlig er at det viktigste enkelttiltaket i norsk miljøpolitikk nå hviler på to usikre pilarer: EU\'s vilje til å avskaffe gratiskvotene over tid og markedets evne til å gjøre utslippsreduksjon lønnsomt. Skreller man vekk innpakningen er sannheten at regjeringen med SV i spissen har sendt miljøet ut på markedet.

Verken miljøvernminister Helen Bjørnøy eller finansminister Kristin Halvorsen kunne i går si noe om hvilken effekt det nye systemet vil få. Det skyldes ikke ond vilje eller manglende kunnskap. Kvoteprisen blir avgjørende, og den er det markedet som bestemmer. Derfor er det også umulig å si hvor store kutt i CO{-2}-utslippene som kommer i Norge eller hvor mye som blir tatt ved kjøp av kvoter i utlandet. I går lå prisen på utslipp av ett tonn CO{-2} på litt under 20 kroner.

Det gjenstår å se hvilken effekt kvotehandelen vil få. Uansett vil det være behov for store tiltak utover det som nå blir gjennomført. Det gjelder å redde vår jord.