Miljøet taper igjen

Regjeringens klimamelding er sterkt forsinket. Valgkampen vil ikke bli forurenset av miljødebatt. Ikke denne gangen heller.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ALT KAN SKJE fram til valget om vel tre måneder. Det er opplest og vedtatt. Arbeiderpartiet klamrer seg til håpet om lysere tider når sola snur, og at velgerne da vil være opptatt av andre saker enn skatter og avgifter. De mange tvilerne kommer ned på regjeringens side når de endelig vil gjennomskue hulheten ved Høyres løftepolitikk. Sammenhengen mellom skattenivået og en godt utbygd velferdsstat vil de også se. Det har faktisk skjedd før. Det gryende eldreopprøret kan få folks øyne opp for akkurat slike enkle fakta. Det blir ikke flere tørre bleier på sykehjemmene med lavere skatter og avgifter.

MEN ALLEREDE NÅ kan vi eliminere saker fra årets valgkamp. Da er det lite dristig å spå at miljøspørsmål ikke vil stå på den politiske dagsordenen. Heller ikke denne gangen. Det fikk vi klar beskjed om i Stortinget denne uka, da miljøvernminister Siri Bjerke sa at regjeringens klimamelding er så forsinket at den ikke blir lagt fram før tidligst ved sankthansleite. En god gjetning er at den ikke kommer før valgkampen er i full gang. Da vil Arbeiderpartiet unngå et ubehagelig tema, som kan skape uro i egne rekker. Og de to høyrepartiene vil applaudere forsinkelsen. Så kan de kjøre skatteløpet sitt til veis ende uten forstyrrelser.

INDRE STRID I regjeringen kan være årsaken til utsettelsen av klimameldingen. Vi aner motsetninger av samme typen som den gangen miljøvernminister Gro Harlem Brundtland og industriminister Bjartmar Gjerde sloss om Hardangervidda. Men mer sannsynlig er det nå snakk om partitaktiske hensyn. Klimameldingen vil først og fremst dreie seg om utslippene fra gasskraftverkene og hvordan Kyoto-avtalen skal oppfylles. Med den betydelige økningen av klimagasser som vil komme med de tre gasskraftverkene det er gitt grønt lys for, vil vi måtte gå til drastiske tiltak på andre områder her hjemme.

Tilhengerne av gasskraftverk har gitt inntrykk av at vi kan løse problemene med å kjøpe oss kvoter i utlandet. Men slik lurvehandel skal komme i andre rekke. Det er først og fremst nasjonale tiltak som skal redusere utslippene slik at vi nesten kommer ned på 1990-nivå, slik vi har forpliktet oss til.

Med den betydelige økningen av utslippene fra de tre gasskraftverkene, er det ikke småtterier av inngrep som da må gjøres i transportsektoren, industrien og det private forbruket. Skal slike tiltak komme på bordet før sommeren, vil skatte- og avgiftsdebatten få nye omdreininger. Paradokset er at heller ikke høyrepartiene er interessert i dette. De vil også bygge gasskraftverkene og kan ikke se bort fra regningen. Da kan de ikke lenger holde seg med Peter Batta i Huseierforeningen og Egil Otter i NAF som husguder.

OGSÅ FORRIGE GANG klarte Arbeiderpartiet å holde gasskraftverkene ute av valgkampen, selv om det var gitt konsesjoner for å sette i gang på Kårstø og Kollsnes. Gravemaskinene sto klare, men lenkegjengene var også på vei. Et nytt Alta-slag måtte for all del unngås i valgkampen, og statsminister Jagland tok et kunstgrep. Han sendte saken til Forurensningstilsynet og ut av valgkampen. Når så statens eget tilsyn stilte umulige utslippskrav, måtte loven forandres. Det skjedde med hjelp fra Høyre, og Stoltenberg kom forhastet til makten på en elendig miljøsak. I dag kan Arbeiderpartiet bare drømme om en valgkamp i opposisjon til en utarmet regjering Bondevik.

NÅ HAR OGSÅ SKOGN fått konsesjon, og konsekvensen av å bygge gasskraftverkene er blitt enda større. Selv med dagens priser er det fortsatt ulønnsomt å bygge kraftverkene. Men vi har også fått Kyoto-avtalen. Det er lett å spå at det vil bli et voldsomt oppstyr når vi skal tilpasse oss den avtalen med tre gasskraftverk i full drift. Slikt rabalder må i det minste holdes utenfor valgkampen. Det er nok av bekymringer fra før.