Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Miljøgaven til milliardæren

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• Avdøde statsminister Jan P. Syse hadde neppe forestilt seg at den norske miljøgaven på 300 millioner kroner til nikkelverkene på Kolahalvøya kunne havne i lommene på et selskap som i fjor hadde et overskudd på 14,8 milliarder kroner. Det var Syses regjering som etter kraftfullt folkelig engasjement foreslo, og fikk vedtatt, bevilgningen for å få redusert de enorme svovelutslippene fra sovjetisk side. Øst-Finnmarks natur var truet. Bevilgningen ville derfor like mye være et tiltak for å beskytte norsk som russisk miljø, og et bredt flertall i Stortinget sto bak vedtaket. Den påtroppende Ap-regjeringen fulgte opp med forutsatte avsetninger i sine budsjettforslag. Både statsminister Gro Harlem Brundtland, miljøvernminister Thorbjørn Berntsen og utenriksminister Thorvald Stoltenberg hadde saken høyt oppe på sin agenda.

• Men ifølge Aftenposten står det meste av pengene fortsatt ubrukt. De tretti millionene som fondet er redusert med, har gått til forskning og konsulenttjenester. Og siden miljøgaven ble vedtatt har mye skjedd på den andre siden av grensen. Sovjetunionen kollapset ganske kort tid etter. Smelteverkene, som var statseid og vanskjøttet, ble solgt til en privat investor, en av de russiske nyrike, som blant annet hjalp president Boris Jeltsin til valgseier og seinere ble visestatsminister. Vladimir Potanin har fortsatt en stor eierandel i MMX Norilsk Nickel. Han er ifølge Aftenposten rangert som Russlands niende og verdens 89. rikeste mann. Og fortsatt har han ansvaret for urovekkende høye svovelutslipp.

• Det er ikke uten videre lett å ta tilbake en gitt gave. Men pengestøtte som er myntet på helt spesielle tiltak, må kunne holdes tilbake dersom ikke forutsetningene for støtten innfris. Vi går ut fra at de norske regjeringene som har hatt ansvaret for miljøsamarbeidet har formulert betingelser som selskapet nå bør konfronteres med. Når de ennå ikke er oppfylt, bør gaven ansees som «ikke mottatt». Dagens myndigheter i Russland er dessuten i stand til å kreve at landets selskaper, som går med solide overskudd, reduserer egen forurensning med egne penger.

LEDER