Miljøkrav og regler nytter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Miljøvernminister Erik Solheim vil løfte fram miljø- og klimasaker som hovedsaker foran stortingsvalget i september. Det skal bli interessant å se om Solheim og de rødgrønne klarer å nå den alminnelige norske velger med saker som ofte blir opplevd som begrensende på livsutfoldelsen. Det handler blant annet om å spare energi, bruke privatbil mindre og kanskje begrense ferier som innebærer flyreiser. Slike krav får man ikke så mange velgere på, og derfor jobbes det på spreng i Miljødepartementet, Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT) for å finne måter å kommunisere vår tids viktigste spørsmål på.

Resultatet av dette arbeidet ble lagt fram i går i form av en publikasjon som heter «Miljøstatus 2009», og utgangspunktet har vært å gi pålitelig, aktuell og forståelig informasjon om miljøets tilstand og utvikling. Det er gledelige nyheter for flere enn spesielt interesserte at 95 prosent av kjemikaliene som bryter ned ozonlaget er ute av bildet i Norge, og at Norge topper listen over land som håndterer farlig avfall på en forsvarlig måte. Det samme er opplysningene om at svevestøvbelastningene i norske byer er holdt på et minimumsnivå, men at målet er å få mye lavere verdier. Mye tyder på at krav og reguleringer nytter på flere områder. Stortingsvalget avgjør hvilke partier som skal representere Norge ved forhandlingsbordet på det store klimatoppmøtet i København i desember. Der er det ikke så lett å se klimaskeptikeren Siv Jensen som frontfigur. Særlig ikke under de kompliserte forhandlingene om balanseforholdet mellom i-landenes kutt og u-landenes bremsing av utslipp. Høyre går inn for mer utvinning av olje og gass; noe som gjør at Norges utslipp øker enda mer enn de allerede har gjort. Og kampen om klimavelgerne er skjerpet etter at klimaskeptikerne har begynt å kalle seg klimarealister. Det er ganske frekt, fordi det kan tolkes som om disse er de objektive i debatten. Den forholdsvis lettleste publikasjonen «Miljøstatus 2009» er en interessant start på en viktig debatt foran valget. Ikke minst fordi de rødgrønne også blir utfordret.