Miljønei til Hydro på Island

Islandske utbyggingsmyndigheter sier nei til en vannkraftutbygging som skulle forsyne Norsk Hydros planlagte Reydarfjordur Aluminiumsverk på Island med kraft.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det planlagte aluminiumsverket, som fullt utbygd vil kunne sysselsette 700 personer, kan komme til å kreve investeringer på opp mot 1 milliard dollar.

Men før det bli metallverk er Hydro helt avhengig av kraft. Det krever i sin tur storstilt vannkraftutbygging. Det er analysene utbyggeren har gjort av de konsekvensene en slik utbygging vil ha for miljøet, som nå er funnet for dårlig.

Kan stanse prosjektet

- Vannkraftutbyggingen ville demmet opp to av landets største elver og lagt verdifulle villmarksområder under vann. Islandske fagmyndigheter har slått fast at miljøkonsekvensene av en utbygging ville blitt for store, skriver WWF Norge i en pressemelding. Organisasjonen krever at Norsk Hydro øyeblikkelig skrinlegger Reydarfjordur-prosjektet.

Norsk Hydro deltar ikke selv i kraftutbyggingen. Det er kraftselskapet Landsvirkjun, tilsvarende Statkraft her i landet, som er utbygger, og som har stått for miljøkonsekvensanalysen. Men Hydro er på sin side helt avhengig av kraftutbyggingen.

- Hvis det ikke blir noe kraftverk, blir det ikke noe metallverk, sier informasjonssjef Thomas Knutzen i Hydro Aluminium til NTB.

Han mener imidlertid at det avslaget som er kommet nå, ikke betyr kroken på døra for prosjektet.

Hydro avventer

- Planleggingskontoret sier at man ikke har vurdert fordelene ved en utbygging godt nok opp mot de miljømessige ulempene. Nå får vi se om utbygger anker til det islandske miljødepartementet. Vår tilnærming er at vi avventer det endelige utfallet av utbyggingssaken før vi går noe videre, sier Knutzen.

Hydro står ikke alene om å beslutte bygging av et aluminiumsverk i Reydarfjordur. Med på laget er også Landsvirkjun, finansselskapet Hæfi, prosjektansvarlig Reydaral og islandske myndigheter.

- Planen er at det skal fattes en endelig beslutning om bygging av kraftverk og metallverk på nyåret. Den tidsfristen arbeider vi fremdeles etter, sier Knutzen.

Dersom Landsvirkjun får medhold i en eventuell anke, kan det bli kraftutbygging fra sommeren 2002. Metallverket kan man ifølge Knutzen starte med i 2003, slik at begge deler kan stå ferdig i 2006.

- Klassisk miljøvernsak

Knutzen synes ikke det er hans eller Hydros jobb å avgjøre hvorvidt utbyggingen vil føre til for store miljøkonsekvenser. Hans inntrykk er likevel at den kraftutbyggingen som nå er aktuell, er mindre kontroversiell enn et tidligere prosjekt som ble godkjent av Alltinget på Island, men senere forkastet av utbyggeren selv.

- Dette er en klassisk miljøvernsak. Ingen utbygging kan skje uten inngrep. Men denne utbyggingen vil ikke berøre verdifull våtmark eller områder for hekkende gjess, slik som den tidligere planen la opp til, sier Knutzen.

Konfliktlinjen går i hovedsak mellom dem som vil verne naturen i dette området og de som ønsker å skape ny vekst i det fraflyttingstruede Østlandet på Island.

- Vi kan tilføre området kontinuerlig sysselsetting i et stort og moderne metallverk. Et fullt utbygd metallverk vil kunne gi 700 arbeidsplasser, sier Knutzen til NTB.