I REGNSKOGEN: Norske statsråder har vært på en rekke besøk til regnskogen i Amazonas, og Norge har lenge vært involvert i regnskogbevaring i Brasil. Men slaktes nå for sin innsats for miljøvernere i fare. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
I REGNSKOGEN: Norske statsråder har vært på en rekke besøk til regnskogen i Amazonas, og Norge har lenge vært involvert i regnskogbevaring i Brasil. Men slaktes nå for sin innsats for miljøvernere i fare. Foto: Tore Meek / NTB scanpixVis mer

Miljøvernere slaktes for fote. Ekspert retter fingeren mot Norge

Mener Norge tar for lett på drapene på drapsbølgen på miljøvernere, og stiller for få krav til norsk næringsliv. Det er ikke Norge enig i.

207 miljøvernere ble drept i fjor. Det farligste landet å forsvare miljøet i, er Norges nære samarbeidspartner Brasil. Statssekretær Marianne Hagen i Utenriksdepartementet sa nylig til Dagbladet at Norge tar situasjonen alvorlig.

KRITISK: Susan Fay Kelly, seniorrådgiver i Regnskogfondet. Foto: Privat
KRITISK: Susan Fay Kelly, seniorrådgiver i Regnskogfondet. Foto: Privat Vis mer

Susan Fay Kelly, seniorrådgiver og ekspert på menneske-
rettigheter hos Regnskogfondet, er kritisk både til UDs uttalelser til Dagbladet – og Norges holdning til situasjonen for miljøvernere i farlige områder.

- Situasjonen for miljøforkjempere krever økt støtte til menneskerettighets-, miljø- og urfolksorganisasjoner. Foruten regnskogsatsingen, har Norge derimot trappet ned denne typen bistand - til blant annet Brasil, sier Kelly til Dagbladet.

- Norge har et samarbeid med Brasil som er bredere enn klima- og skogsatsingen, for eksempel gjennom handel og næringsliv, og Norge må følge opp menneskerettighetsbrudd også her.

Peker på næringslivet

Kelly utdyper:

- Faktum er at næringslivet står bak mye av volden vi ser, uten at UD sier noe om det. Regjeringen har ikke har etablert krav til norsk næringsliv som er i samsvar med FNs prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv.

Til Dagbladet sa statssekretær Marianne Hagen at drap og trakassering av miljøvernere ofte henger sammen med ulovlig avskoging.

- Det er en forenkling av problemstillingen – og får det til å høres ut som at all lovlig aktivitet er problemfritt. Global Witness har dokumentert at myndigheter selv, gjennom sikkerhetsstyrker, står bak mange av drapene. Mer spesifikt ble omkring en fjerdedel av drapene utført av militæret og politi, påpeker Susan Fay Kelly og legger til:

- tillegg er ofte myndighetene pådrivere for prosjekter som rammer miljøforkjempere, på bakgrunn av ønske om økonomisk vekst. I flere land blir for eksempel urfolk omtalt som «hindre for utvikling», utsatt for svertekampanjer og til å med anklaget for å være terrorister når de protesterer mot at myndighetene gir konsesjoner til prosjekter på deres territorier. Noen av hovedutfordringene vi ser i land med høyt antall drap på miljøforkjempere er korrupsjon og straffefrihet for vold, trusler og drap på miljøforkjempere.

Global Witness er en anerkjent britisk menneskerettighetsorganisasjon, og det er de som har gransket og systematisert drapene på miljøvernere. De har laget følgende oversikt over mistenkte i de ulike sakene (se grafikk under, og norsk tekst nederst):

- Stiller krav

Statssekretær Marianne Hagen mener at Regnskogfondet tar feil.

- Når vi skal se på norsk sivilsamfunnsstøtte til Brasil, er det ikke naturlig å holde midlene fra Klima- og skogsatsingen utenfor. Disse midlene kommer fra bistandsbudsjettet og er en integrert del av utviklingssamarbeidet, sier Hagen til Dagbladet.

STATSSEKRETÆR: Marianne Hagen. Foto: UD
STATSSEKRETÆR: Marianne Hagen. Foto: UD Vis mer

- Av statistikken kan vi ikke se noen klar nedgang i bistand til Brasil gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner de siste fem årene. Det er mindre i 2017 enn i 2014 og 2015, men samtidig en betydelig økning fra 2016.

Hun mener det ikke er riktig at UD ikke stiller krav til norsk næringsliv.

- Ansvarlig næringsliv er en forutsetning for bærekraftig og inkluderende økonomisk vekst, i Norge som i utlandet. Regjeringen forventer at norske selskaper etterlever OECDs retningslinjer og UNGP (FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, journ. anm.) i sitt virke globalt. Og at de foretar aktsomhetsvurderinger og håndterer risiko.

Dette gjelder alle selskaper, slår Hagen fast - også selskaper som opererer i særlig krevende markeder.

- Dette kommer klart frem i Stortingsmeldingen Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken og i Nasjonal handlingsplan for oppfølging av FNs veiledende prinsipper.

Hun påpeker at UD også følger opp arbeidet med internasjonale standarder i fora som FN og OECD, og i nært samarbeid med andre departementer.

Global krise

57 av de 207 miljøvernerne som ble drept i fjor bodde i Brasil. Også i Filippinene, DR Kongo og flere andre land har det vært en rekke brutale angrep. Men det er i Sør-Amerika det er farligst å være miljøverner. Landbruk er den bransjen som krevet flest liv - mer spesifikt råvarer som er kjent for de fleste nordmenn: kaffe, palmeolje, oksekjøtt og bananer.

Dermed er det ikke bloddiamanter og eksotiske mineraler, men dagligdagse produkter, som tar flest liv i denne sektoren.

Dagbladet skrev allerede i fjor om hvor farlig det er å være miljøverner - blant annet i de «norske» regnskogområdene i Brasil. Miljøvernere drepes for fote - nesten en hver eneste dag - for sitt arbeid for å bevare verdens naturressurser.

FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforkjempere, Michel Forst, mente situasjonen med trusler, trakassering og drap på forkjempere for miljø og landrettigheter forsvarer betegnelsen «global krise», og var i fjor i Oslo for å ta opp problemet.