RISIKERER KONKURS: Einar Aas (47) har tapt enorme beløp denne uka, blant annet ble hele porteføljen hans ble tvangssolgt av Nasdaq-børsen. Foto: Agder Energi, John T. Pedersen / Dagbladet
RISIKERER KONKURS: Einar Aas (47) har tapt enorme beløp denne uka, blant annet ble hele porteføljen hans ble tvangssolgt av Nasdaq-børsen. Foto: Agder Energi, John T. Pedersen / DagbladetVis mer

Einar Aas

Milliardærens katastrofale fall får finansverdenen til å gni seg i øynene

Einar Aas' tap omtales som en «svart svane». Det som ikke skulle skje, skjedde for «fantomet» Aas.

«Investor sprenger hull på 100 millioner euro i Nasdaqs nordiske marked», skriver britiske Financial Times.

«Tapene koster Nasdaq og medlemmene 114 millioner euro», skriver Reuters.

«I nesten to tiår var Einar Aas en av de mest suksessrike traderne i et av Europas største kraftmarkeder. Han var også et fantom», skriver det amerikanske byrået Bloomberg.

- Det har vært mange historier og spekulasjoner i alle år fordi han har vært så flink. Folk har forsøkt å finne ut hvordan han klarer det, og ønsker å gjøre det samme selv. Det at han er så mediesky, gjør saken mer interessant i dag, sier mangeårig investor Peter C. Warren til Dagbladet.

Det er slett ikke hverdagskost at en norsk aksjespekulant skaper nyhetsoppslag i internasjonal finanspresse. I dag er det ti år siden den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers kollapset og utløse den globale finanskrisen i 2008 - nå er det spørsmålet om hvordan den mediesky Grimstad-investoren Einar Aas kan ha gjort så stor skade på Nasdaqs sikkerhetsfond som er under lupen.

«En svart svane»

Torsdag kom meldingen om at 47-åringen - som i en årrekke har vært blant nordmennene med mest liknet inntekt og betalt skatt - trolig er personlig konkurs etter å ha blitt påført massivt tap i kraftmarkedet. Hele porteføljen hans er blitt tvangssolgt av Nasdaq-børsen.

LUKSUS: Einar Aas er svært mediesky. Han eier denne eiendommen i Naxbieveien i Grimstad, og har blant annet kjøpt opp flere nabotomter, noe som gir ham mest mulig privatliv. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
LUKSUS: Einar Aas er svært mediesky. Han eier denne eiendommen i Naxbieveien i Grimstad, og har blant annet kjøpt opp flere nabotomter, noe som gir ham mest mulig privatliv. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

Bare på mandag tapte Aas rundt 1,3 milliarder kroner.

Han satset enorme beløp på at de nordiske kraftprisene skulle stige og nærme seg prisnivået i det tyske kraftmarkedet som følge av tørkesommeren. Det motsatte skjedde. Avstanden mellom det tyske og nordiske kraftprisnivået økte til 17 ganger mer enn normalt, skriver Financial Times.

- Dette kan karakteriseres som en ekte «svart svane», het det i en pressemelding fra Nasdaq Oslo fredag ettermiddag.

- En «svart svane» er noe som veldig sjelden skjer. Noe man tenker omtrent aldri kunne skje, sier Warren.

Det som ikke kunne skje

«Svart svane»-teorien bygger på den gamle troen om at alle svaner er hvite. Alt vi visste, tilsa at svaner er hvite, og sannsynligheten for å finne en svart svane er dermed lik null. Det var helt fram til fuglearten svartsvane ble oppdaget i Australia.

Filosofen John Stuart Mill oppsummerte: Samme hvor mange hvite svaner du ser, kan ikke det bevise at svarte svaner ikke finnes. Omvendt trengs bare en eneste svart svane for å motbevise teorien om at alle svaner er hvite. Og av og til vil den svarte svanen dukke opp og snu alt vi vet på hodet.

I 2007 ga den tidligere investoren og risikoanalytikeren Nassim Nicholas Taleb ut boka «Svarte svaner», der han utdypet teorien og knyttet den opp mot finansmarkedet. Han argumenterte for at ingen finanseksperter vil kunne levere gode framtidsspådommer på grunn av «svarte svaner».

Einar Aas' fall var uforutsett og usannsynlig og førte til store økonomiske konsekvenser. Det som ikke skulle skje, skjedde.

Unik posisjon

- Tok han for stor risiko?

- I ettertid er det lett å si det. Jeg har gjort mange tilsvarende ting selv, og blant annet hatt posisjoner i forskjellen på to forskjellige oljetyper. Det som gjør posisjonen til Einar Aas så unik, er at den er veldig stor i forhold til markedet. Han var en stor aktør, sier Peter Warren.

Som AFP skriver, «ødela regnet for en av Norges rikeste menn».

Investorens veddemål gikk ut på at prisene i det tyske og norske kraftmarkedet skulle holde seg nærmere hverandre enn hva resten av markedet var villig til å tro. En tørr sommer ville gjort ham rikere.

Forrige uke kom imidlertid store mengder regn på Sørlandet. Enda mer regn ble varslet, og strømprisen i Norge sank. Samtidig ble den tyske kullkraften dyrere, og Aas tapte.

Sikkerhetsmekaniske utløst

Den enorme posisjonen han hadde i kraftmarkedet og det spektakulære tapet får nå det internasjonale finansmarkedet til å gni seg i øynene.

- Den ene grunnen til at dette får oppmerksomhet i internasjonale medier, er størrelsen på tapet. Det er så stort at det ikke dekkes opp av sikkerheten han har innbetalt. Tapet går også utover børsen og Nasdaqs sikkerhetsfond, forteller Warren.

Slik Dagbladet skrev i går, måtte børsen gå inn med 107 millioner euro (over 1 milliard kroner) fra et eget sikkerhetsfond.

At mislighetsfondet - som består av 170 millioner euro - tas i bruk, har altså aldri skjedd før.

Einar Aas har selv dekket snaut 350 millioner kroner av tapet. Milliarden som er tatt ut av sikringsfondet, må dekkes opp igjen av de øvrige medlemmene i Nasdaq Clearing.

Det betyr at norske selskaper som Equinor og Statkraft må bidra med sin andel. For Equinors del handler det bare om rundt en halv million kroner, mens Statkraft må inn i fondet med rundt 48 millioner kroner. Også Hydro, DNB og E-CO Energi må skyte inn mindre beløp til fondet ifølge E24.

Egen formue

Aller verst går det ut over finske Fortum, som må skyte inn over 190 millioner kroner. Svenske Vattenfall er også medlem av sikringsfondet, og må inn med rundt 5,7 millioner kroner.

Investor Warren peker imidlertid på at det er Aas selv som har det aller største tapet.

- Da bankene tapte i forbindelse med finanskrisa, fikk de tilførsel fra staten og skattebetalerne. I dette tilfellet er det Einar Aas som har det aller største tapet. Det er han og sikringsfondet som påtar seg risikoen.

Noe av det aller mest spesielle med Aas er at han handlet med egne penger.

Aas startet med krafthandel på 1990-tallet, og bygde opp en milliardformue helt selv. I 2016 var inntekten 883 millioner kroner, samme år skattet han 227 millioner.

- Nettopp at det er hans egne midler, er tragedien for ham. Meningmann har tidligere stilt seg hoderystende til at de som har forvoldt skader i finansverden ikke har måttet ta konsekvensene. Her er det en risikotaker som setter egne penger bak det han gjør, sier Warren.