Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Milliardene som forsvant

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er foruroligende at det så kort tid etter tidenes milliarddryss i kommunesektoren igjen kommer meldinger fra landets kommuner om kutt og fravær av satsing på prioriterte områder. Helt siden valget i 2005 og de rødgrønnes inntreden i regjeringskontorene har vi fått høre om den økte satsingen på kommuneøkonomien. Det har vært referert til som et simsalabim på alle tenkelige utfordringer. Regjeringen har oppsummert kommunenes samlede inntektsvekst fra 2005 til 2008 til 21 milliarder kroner. Men de er åpenbart sugd opp som av uttørrede svamper. For nå, i forbindelse med kommunedager og KS-landsting i Molde, kommer beretningene om kutt i skolesektoren blant annet.

Hvor har pengene tatt veien? En stor del av den omtalte inntektsveksten er økte skatteinntekter. Og økt skatt er resultat av vekst og velstand i kommunenes næringsliv. Men som en skygge følger også økte utgifter. Planlagte og pålagte investeringer er blitt dyrere som følge av økte kostnader i bygg og anlegg. I tillegg har kommunene fått flere innbyggere som følge av økt arbeidsinnvandring og utgifter som følger med det. Rentene har dessuten gått kraftig opp siden 2005. Det samme har lønningene. Og når lønningene går opp, går også pensjonspremier og pensjonsytelser opp. Dermed strekker ikke pengene så langt som man i lett euforisk rus har sett for seg i regjeringskvartalet.

En undersøkelse KS har utført om kommunenes budsjetter for 2008 viser eksempelvis at det er like mange kommuner som vil kutte i midler til skolesektoren som det er kommuner som vil øke midlene til dette formålet. Og på en rekke velferdsområder svarer flertallet av kommuner at satsingen i inneværende år vil være på linje med fjorårets. Samtidig vet vi at lønnsnivået i kommunene er så nøkternt at det er vanskelig å rekruttere nøkkelpersonell. Skal regjeringen fortsatt kunne bruke kommuneøkonomien som utstillingsvindu for egen fortreffelighet, må den spa opp flere midler.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media