Milliardenes daglige flukt

Vi er i hjertet av Den norske Bank. Og i en av Norges viktigste muskler: valutarommet. 125 milliarder kroner svever gjennom banken hver eneste dag, og over 50 prosent av Norges utenrikshandel skjer via bankens dataterminaler. Vi steg inn med en innlært mistanke om at der pengene yngler, der duger ingen vaksine mot grådighetsviruset.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Konserndirektør Jarl Veggan i DnB tar høflig imot oss og blir ikke fornærmet av vår mistanke. Han synes nok den vitner om lite innsikt i grådighetens irrganger og om liten kunnskap om en storbanks gjennomregulerte dagligliv.

- Men, sukker han, det står skrevet at Jesus gikk inn i templet og jagde ut alle som drev med handel, og at han veltet pengevekslerens bord... Den historien sitter i.

Vi repliserer at det tre kapitler seinere i Bibelen står skrevet negativt om en mann som gravde ned sitt ene talent i stedet for å sette pengene hos en pengeveksler for dermed å kunne fått igjen med renter.

- Det er en bedre historie, men det fins bankfolk som mener at det alltid vil hefte noe suspekt ved oss som pengeformidlere. De mener vi bør gi opp å bruke krefter på å endre det bildet. Jeg er uenig i det. De to pengevekslerhistoriene sier jo snarere noe om at det er hvordan vi utfører vår gjerning som er det viktigste, og i så henseende sover jeg godt.

Havesyke

Vi er litt i tvil om vi skal snakke om griskhet eller gjerrighet, men det latinske ordet for denne dødssynden gir oss muligheten til å ta for oss begge avaritia. I den latinske ordboka betyr det begjær(lighet): havesyke, vinnesyke, egennytte, griskhet og gjerrighet.

Og kanskje ligger det en nøkkel i disse ordene, nemlig en overdreven, sykelig trang til å eie ting og penger.

I vår vestlige verden trengs det ikke særlig kunnskap for å se at vi her rører ved sentralnervene i både oss selv og i nasjonal og global politikk og økonomi: havesyken (det er i grunnen et godt ord!) kan bare motarbeides gjennom fordeling og solidaritet. Og grensesetting i ulike former.

For Luther betydde griskhet begjær etter de håndgripelige og jordiske ting, som rikdom, hus og gull, men også det som var menneskelig, som skjønnhet, ære og kjærlighet til et annet menneske dersom det innebar at man bandt seg til et jordisk fenomen.

I denne forstand kan også den moderne jakten på det gode liv arte seg som griskhet.

Både i Luthers opprør og i Dantes helvete er det ingen tvil om hvor det gjerrige har best feste, nemlig hos paver og kardinaler: «hjå dei er gjerrigskapen på det verste,» skriver Dante.

Iskald beregning

Dermed øyner vi en annen side ved havesykens framtoning, det hyklerske. Begjæret slippes løs med den ene hånden, mens den andre dekker over med fagre ord om dyder og solidaritet. Man gir og tar. På veien over tusenårskneika ånder vi i en luft stinn av forestillinger om det grenseløse - som er blitt framskrittstroens erstatning.

Ettersom vi nå trygt kan lese Marx og Engels igjen, burde noen og enhver ta fram det kommunistiske manifest fra 1848, deler av det kunne vært skrevet i dag. I borgerskapets epoke er alle grenser opphevet og tilbake står man med den nakne egeninteresse, den følelsesløse kontante betaling og med den «egoistiske beregnings iskalde vann»... «Dette har oppløst den personlige verdighet i bytteverdi, og i stedet for utallige hjemlede og hevdvunne friheter satt den ene samvittighetsløse frihet - frihandel.» «...Borgerskapet har revet det rørende sentimentale sløret vekk fra familieforholdet og redusert det til et rent pengeforhold.»...«Borgerskapet har ved sin eksploatering av verdensmarkedet gitt produksjonen og kunsumsjonen i alle land en kosmopolitisk karakter.»

Skrev de altså i 1848!

Folk og stat gambler

Vi er tilbake i valutaverdenen hvor handelen begynner i Singapore natt til mandag og slutter i New York natt til lørdag.

- På et vis må valutahandlerne gjøre iskalde beregninger og holde hodene klare, sier Veggan, men å kalle det for egoisme eller griskhet er å bomme på mål. De som sitter her har små eller ingen mulighet til å berike seg selv på andres bekostning, hva jeg vil kalle for griskhet. De har klare rammer og regler.

En affære som den engelskmannen som svindlet for milliarder av kroner i Singapore, ville være umulig hos oss. Det kan gjøres gale disposisjoner, men det er noe helt annet.

- Hva er griskhet for deg?

- Det er nettopp når noen tar til seg noe på andres bekostning, det kan gå på trang til rikdom, til makt, til karriere og til å ha kontroll over andre mennesker. Det går inn i alle livets forhold og i forholdet mellom den enkelte og samfunnet.

En som sniker på trikken kan kanskje karakteriseres som grisk, nemlig ved å tilta seg en rett ingen i fellesskapet har. Slike gratispassasjerer ser vi også i enkelte tilfeller der det vises uvilje mot å betale tilbake hva man faktisk har lånt. Det er det da andre som må betale for. På den annen side kan det nok også stilles spørmål om ikke en del avgifter nærmer seg det griske når hensikten ikke er annen enn mest penger i statskassa, og så har vi pengespillene...

- Ja, hva med dem?

- De skaper en mentalitet som det i alle fall kan være lurt å diskutere en gang i blant. Uten at jeg vil ta til orde for casino, er det jo et tankekors at det er lettere å vinne penger i et casino enn på Oddsen, men casino er forbudt... dessuten lurer jeg på hvorfor Lotto-millionæren blir helt gjennom sin raske tilgang til penger, mens mistanken ofte melder seg overfor den rike som kan ha slitt og arbeidet gjennom et langt liv og som har vært dyktig... Vi setter litt for raskt merkelapper.

- Vi kan heller ikke gå inn i en bank uten å betale et gebyr?

- Det heter ikke gebyr. Det er en pris vi setter på en tjeneste vi utfører. Dessverre henger det i en del gamle forestillinger her og en del av skylden for dette må kanskje bankene selv ta. Sannheten er at vi ikke fortsatt ikke tjener penger på betalingsoverførsler i personmarkedet.