Milliardenes tale

Slik vil Helge Lund at vi skal tenke: Statoil tjener 3,5 millioner i timen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvem kan stå imot 95 milliarder? Nær en sjuendedel av det norske statsbudsjettet. Så stort ble fjorårets overskudd i Statoil før skatt og finans på ca 65 milliarder, som gir drøye 30 milliarder på bunnlinjen. En smørblid Helge Lund hadde fått det omregnet til at Statoil tok inn 3,5 millioner hver time, hele døgnet i hele fjor. Radioen slukte agnet og regnet timefortjenesten om til ti sykepleieres årslønn. Kvikt, for som kjent er mangelen på sykepleiere stor.Men tenk om Statoil ikke fantes? Da ville denne enorme pengestrømmen tatt andre veier og tallene i dette regnskapet ville sett ganske mye anderledes ut når de nærmet seg bunnlinja. Enhver administrerende direktør som gjør opp status for året som gikk, er glad over å rapportere suksess. Da blir eierne fornøyd, og det er eierne som ansetter og lønner direktørene. Forskjellen på Helge Lund og andre direktører er at han vet hovedeieren blir storfornøyd dersom overskuddet før skatt er størst mulig. For andre direktører gjelder det å få dette overskuddet så lite som mulig, samtidig som utbyttet til aksjonærene blir størst mulig. Det er sånne kunster som gir direktører ekstra bonus og opsjoner.

Etter privatiseringen av Statoil under Stoltenberg I, skal de private eierne som sitter med drøye tjue prosent av aksjene, også ha sitt. Og i år får de sin del av potten som er på 58 prosent av overskuddet etter skatt. Staten får resten også her.Kan miljøminister Helen Bjørnøy stikke alvorlige kjepper i dette hjulet, denne pengemaskinen som med en oljepris rundt 60 dollar fatet er den rene seddelpressa? Helge Lund tror det åpenbart ikke. Han sier han er optimistisk, og at folket har fått økende tillit til at både selskapet han leder, og til bransjen i sin alminnelighet.Slik ser det unektelig ut akkurat nå. Men hvor stor er egentlig avstanden mellom denne forgylte himmelen og det rene helvetet? Hva ville ha skjedd dersom det ikke hadde blåst friskt og i riktig retning da gass begynte å lekke ut fra fakkeltårnet på Visund-plattformen som Statoil opererer, i januar i år? Eller om nestenulykken på Snorre i 2004 hadde fått et annet utfall og Statoils problemer ville vært helt andre enn Petroleumstilsynets straff på 80 millioner kroner i bot for brudd på en lang rekke sikkerhetsbestemmelser?

Oljebransjens talspersoner har sine ord i behold når de i disse tider understreker at virksomheten er drevet uten store forurensingsulykker. Selv utblåsningen på Bravo-plattformen ble ingen svært stor forurensingsulykke. Men det var en utblåsning, og brønndreperne Red Adair og Boots Hansen kunne ha mislykkes. Alexander-Kielland-plattformen gikk rundt med 188 ombord. 123 døde. Det brant i skaftet på Statfjord A, for å ta noe på langhusken. I fjor ble to arbeidere drept under arbeid for Statoils underleverandører. Selskapets målsetting er null dødsfall. Og null alvorlige hendelser. Men selv etter selskapets innsats på dette området er frekvensen 2 alvorlige hendelser pr. million arbeidstimer. Den gode nyheten er at tendensen er nedadgående.

Håpet til Statoilsjef Lund er at han skal slippe å forholde seg til «sterke begrensninger» når miljøminister Helen Bjørnøy legger fram regjeringens helhetlige forvaltningsplan for nordområdene oppunder påske. I dagens situasjon, med rekordresultater, rekordhøy oljepris og Landsorganisasjonen og folkeflertallet i nord i ryggen, tror Helge Lund at han slipper varig vern, enten det kalles petroleumsfrie soner eller noe annet. Han ser for seg et vern som kan oppheves når tilliten til teknologien en gang i framtiden er sterk nok til å ta risikoen også i sårbare områder.

For noen år siden som var da diskusjonen handlet om oljeprisen kom til å stige mot 30 dollar fatet, eller synke ned mot 10, ble norsk sokkel beskrevet som «dødens forværelse», i følge Statoil-sjefen. Nå, med prisen på 60 dollars, er selv de små tilleggsfunnene i de «modne» områdene av lønnsom interesse. Og best av alt: Helge Lund melder at Statoil ved funn og oppkjøp klarer å erstatte produsert volum av olje og gass med nye reserver. Om det skal fortsette slik, er avhengig av både Helen Bjørnøys verneløsning, og oljeminister Odd Roger Enoksens tildelinger. Og litt av om Vladimir Putin vil ha Lund med på Shtokman-feltet.