Vi ble med russebussene «Klassen 2018» OG «Paris Riots» ut på «rulling». Foto/video: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer Vis mer Vis mer

Russen 2018:

Millionbudsjetter, tilbud om leppe­forstørrelser og livsfarlige busser

Hvordan står det egentlig til med russen? Har de blitt bedre eller verre? Vi hang oss på for å få svaret.

OSLO/ROMERIKE (Dagbladet): Det er natt til 1. mai. Regnet høljer ned, men det stopper ikke gutta i den lange leddbussen som står parkert på en parkeringsplass i Lillestrøm. Bassen er så kraftig at den nesten kjennes flere meter unna. Lyskastere med gult, grønt og lilla lys gjør det vanskelig å se uten å myse.

Russen er iført røde og blå russebukser og sneakers dekket av gjørme. Mange har malt seg i ansiktene med selvlysende maling.

Stemningen er det lite å si på. Noen drikker øl, andre har fylt opp 1,5-literflasker med vodka og saft, alle har ørepropper hengende i en snor rundt halsen. Høyttalerne er spredt utover i hele bussen, lyden er ekstrem.

- Du mister hørselen innen tre minutter uten propper, sier en av gutta.

Heldigvis har de nok av engangsørepropper til utlån.

Sjåføren tråkker på pedalen, og bussen ruller av gårde. Planen er å kjøre fra Lillestrøm til Hamar.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Voldsomt budsjett

- Endelig er det vår tur. Vi har jobbet så hardt og så lenge for dette, og nå har dagen for årets første rulling kommet. Det er nesten uvirkelig, sier Johannes Uthaug (19) da Dagbladet møter ham et par uker tidligere i Nannestad.

Han er president i Russens Hovedstyre for Oslo og Akershus, og er med på russebussen «Klassen 2018». Budsjett: 2,4 millioner kroner, og hver av de av 22 gutta har gått inn med 70 000 kroner hver.

- Dere kommer til å vinne alle kåringer i år, skyter Hedda Herva (19) inn. Hun er en av 21 jenter på bussen «Paris Riots», som har et noe lavere budsjett.

«Vi har ikke lov til å si akkurat hvor mye vi kjøpte bussen vår for, men det var en høy sum» Johannes Uthaug, russ

Gutta på «Klassen 2018» kjøpte leddbussen i 2016. Siden er den blitt forvandlet, både utvendig og innvendig. Hele 650 000 kroner ble satt av til interiør og eksteriør. De har gjort lite selv, bussen er bygget og pusset opp på ulike verksteder. Samtidig har de anskaffet det de mener er det heftigste lyd- og lysanlegget.

Bussen er det man på russespråket kaller en «satsebuss» og har vunnet prisene for både «Årets buss» og «Årets lydbuss».

- Vi har ikke lov til å si akkurat hvor mye vi kjøpte bussen vår for, men det var en høy sum. Vi solgte bussen til 2000-kullet for 970 000 kroner cirka ei uke etter overtakelse, sier Uthaug.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Rulling og samhold

Jentene på «Paris Riots» har latt seg inspirere av et studentopprør som fant sted i Paris i mai 1968. For dem handler russetida mest om å være sammen som en gjeng.

- I tillegg er rullingen noe vi har sett fram til lenge, og det blir på en måte en belønning for alt det harde arbeidet vi har lagt ned, sier Anne Sofie Vad Østby (18). Hun legger til at de 21 jentene har brukt rundt 30 000 kroner hver på bussen.

Utgift Inntekt
Utleie440 000,00
Mva 10%44 000,00
Painting50 000,00
Sjåfør90 000,00
Diesel30 000,00
Stavanger10 000,00
Bompenger10 000,00
Interiør50 000,00
Forsikring12 500,00
Leie Anlegg60 000,00
Reperasjoner25 000,00
Invertor (strøm)25 000,00
Vegavgift4 500,00
411 000,00
Overskudd:29 000,00
Skatt 37%19 980,00
9 020,00

På Instagram er over 5000 innlegg merket med #russ2018. Tilknyttet emneknaggen, finnes også bilder som er lagt ut av skjønnhetssalonger som sponser russen. Trange russebukser, «fillers» til leppene og falske øyevipper er gjennomgående på mange av bildene.

Også jentene på «Paris Riots» har sponsoravtale med ulike skjønnhetssalonger, som blant annet gir dem falske vipper til redusert pris. De får også rabatt på spraytan, mot å legge ut et bilde eller en story på Instagram som reklamerer for produktet. Ofte følger det med en rabattkode som andre kan bruke.

- De fleste av oss bruker falske vipper for å se opplagt ut i russetida, og for å slippe at maskaraen renner på rulling. Når det gjelder hairextensions, leppefillers og løsnegler er det få på bussen som har dette, men vi vet at det er vanlig, sier Anne Sofie Vad Østby.

På hennes buss har de bevisst ikke signert sponsoravtale som tilbyr større lepper.

- Det blir feil for oss å reklamere for dette, både fordi det er forskjellige tanker om dette på bussen, men også fordi vi ikke vil reklamere for noe som går ut på å endre utseende sitt. Vipper er greit fordi det er et annet alternativ til maskara. Dessuten har vi flere unge følgere på Instagram og vil ikke oppfordre til noe form for skjønnhetspress ovenfor dem, sier Østby.

RUSS 2018: Det florerte av både blå- og rødruss allerede i midten av april i Romerike. Fra venstre: Johannes Uthaug, Anne Sofie Vad Østby, Vebjørn Merlid, Hedda Herva og Håkon Heggen, som alle går på Nannestad videregående skole. Foto: Jenny Mina Rødahl
RUSS 2018: Det florerte av både blå- og rødruss allerede i midten av april i Romerike. Fra venstre: Johannes Uthaug, Anne Sofie Vad Østby, Vebjørn Merlid, Hedda Herva og Håkon Heggen, som alle går på Nannestad videregående skole. Foto: Jenny Mina Rødahl Vis mer

#NeiErNei

I løpet av russetida ruller de fem dager i uka, og jentene er opptatt av å passe på hverandre. Ingen skal gå alene, opplyser Østby.

- Vi nøler heller ikke med å si ifra dersom noen ikke viser respekt ovenfor jentene. Dette går selvsagt begge veier, altså at også jenter respekterer et nei og viser respekt ovenfor gutta, sier hun.

Flere av årets russ har klistret strykemerker med #NeiErNei på dressene sine, slagordet til Amnestys kampanje mot voldtekt.

- Gjennom de siste månedene før russetida har Amnesty fått tusenvis av henvendelser fra aktive og engasjerte russ. Unge mennesker som tar et tydelig standpunkt mot voldtekt, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty Norge.

RUSSEN MOT VOLDTEKT: Amnesty Norge og russen samarbeider om å stå opp mot voldtekt med kampanjen #NeiErNei. Foto: Amnesty
RUSSEN MOT VOLDTEKT: Amnesty Norge og russen samarbeider om å stå opp mot voldtekt med kampanjen #NeiErNei. Foto: Amnesty Vis mer

Ifølge Kripos ble det i 2017 anmeldt 16 russevoldtekter. Voldtektene ble begått på landstreff, i russebiler eller private hjem. I 13 av sakene var gjerningspersonen russ. I fire av de 16 sakene ble også voldtekten filmet, og i minimum tre av sakene ble videoen delt i sosiale medier.

I 2016 ble det anmeldt 14 voldtekter og i 2015 var det 11. Et søk i mediearkivet Retriever viser at det hittil i år har blitt skrevet om to voldtekter i forbindelse med russetida: Et mulig overgrep som angivelig skal ha funnet sted i forbindelse med et russearrangement i Bodø og som etterforskes av politiet, og allerede før russetida var i gang, ble overgrepsmottaket i Østfold allerede oppsøkt av en ung russejente etter et russearrangement. Jenta ble utsatt for en grov og stygg voldtekt, skriver Sarpsborg Arbeiderblad.

Grove russelåter

Samtidig har de spesialkomponerte russelåtene fått mye kritikk for seksualisert innhold.

«Dama di, hun er tung, og hun prøver seg på min pung».

«Har beina på bordet, sitter bakerst i klassen. Liner kola med linjalen, spanker læreren på rassen».

Slik lyder to utdrag fra russelåten «Klassen 2018», produsert av Soppgirobygget, en av de mest profilerte russeartistene.

- Han som har laget russesangen vår er kjent for å ha grove tekster, men med en god dose ironi. Vi ville få inn noen skolereferanser og ga artisten et kreativt spillerom for å gjøre som han selv ville, og sånn ble resultatet, sier Uthaug, som samtidig understreker at det er nulltoleranse for narkotika på bussen.

Det samme hevder jentene på «Paris Riots».

- Både før og under russetida er det nulltoleranse for ulovlige narkotiske midler. Bruk eller oppbevaring av ulovlige narkotiske stoffer på bussen vil føre til umiddelbar eller varig utestenging fra bussen, sier Anne Sofie Vad Østby.

Samtidig har det vært en økt forekomst av alvorlige skader i russetida, som ofte skyldes overdreven bruk av alkohol, ifølge Merete Vevelstad, overlege og spesialist i klinisk farmakologi ved Oslo universitetssykehus.

- Russetida er gjerne en grensesprengende periode, stort sett i positiv forstand. Med på kjøpet følger imidlertid altfor mange ulykker og uønskede episoder hvert år, sier Vevelstad.

Overlegen viser til en undersøkelse fra 2011, som var basert på en sju års periode. Hun kjenner ikke til noen ferskere undersøkelser enn dette, men opplever at det er flere voldsepisoder i mai.

Oslopolitiet Dagbladet kontakter kan fortelle at det hittil i år har vært en voldtektsanmeldelse hvor russ har angrepet ikke-russ, to saker hvor russ har angrepet ikke-russ, en sak om hvor russ har angrepet russ, og en sak hvor ikke-russ har angrepet russen under rulling.

Overlege Vevelstad mener de aller fleste av ulykkene kan unngås ved mer fornuftig bruk av alkohol.

- Noen av russens ritualer og knuteregler omhandler inntak av store mengder alkohol, som kan medføre livstruende og behandlingstrengende alkoholforgiftning, sier hun.

Brå avslutning

På vei mot Hamar ruller «Klassen 2018» videre med høy musikk, glorete lys og en euforisk stemning. Planen er å plukke opp flere jenter som skal være med på rullinga. Men så stopper leddbussen opp. Noen må tisse.

Hver gang bussen stopper må musikken av, ellers blir det fort bøter.

«Purken er her med en gang, ass» «Klassen 2018»-medlem

Står en russebuss parkert og spiller høy musikk er satsene 6000 kroner i ukedager og 9000 kroner i helgedager. Dette er standardbeløp da det kan være vanskelig å identifisere personer som kan motta forelegget, opplyser politiet, som også forteller at beløpene kan settes høyere.

Denne gangen skrus musikken av med det samme, men likevel er det blålys å skimte i det fjerne.

- Purken er her med en gang, ass, sier en av gutta.

Russen på «Klassen 2018» oppfatter det som at politiet stadig er i nærheten. At de liker å ha oversikt.

Når bussjåføren skal kjøre videre, oppstår det en skjærende lyd. Det er noe med leddet midt i bussen. Noen av kryssboltene har gått, og rullingen må avsluttes, bare 40 minutter etter at bussen kjørte ut fra parkeringsplassen på Lillestrøm.

- Det er natt til første mai! Dette må være kødd, sier en av gutta.

Heldigvis får Volvo fikset det dagen etterpå, og «Årets buss» kan rulle igjen.

Selger vrak

- Jeg har vært vitne til litt av hvert, både når det kommer til hvordan verkstedene opererer og når det kommer til selve rullingen, sier en erfaren bussjåfør.

RUSSETID: Dagbladet har fulgt russen i en måned og fått vært med på festinga. På bildet er de 21 jentene fra Romerike med bussen Paris Riots. Temaet er inspirert av et ungdomsopprør som fant sted i Paris for 50 år siden i år. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
RUSSETID: Dagbladet har fulgt russen i en måned og fått vært med på festinga. På bildet er de 21 jentene fra Romerike med bussen Paris Riots. Temaet er inspirert av et ungdomsopprør som fant sted i Paris for 50 år siden i år. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Han har kjørt russebuss i åtte år og ønsker å være anonym av hensyn til jobben sin. Sjåføren forteller blant annet om russ som er blitt utsatt for svindler som har kostet dem opptil flere hundre tusen kroner.

- Gamle vrak er blitt solgt for 300 000 kroner, busser som jeg aldri i min villeste fantasi ville ha kjøpt for mer enn 10 000, sier sjåføren.

Han er bekymret for russens sikkerhet, blant annet på grunn av ulovlig ombygging av bussene. Store endringer av kjøretøy skal godkjennes av en trafikkstasjon, men sjåføren har ved flere anledninger fått høre at russen blir oppfordret til å ikke dra innom trafikkstasjonen for godkjenning.

«At sjåføren mister lappen, kan fort bli en bagatell hvis aggregatet tar fyr» Russebussjåfør

- Det er lett å se hvilke busser som er ulovlig bygget om. Jeg er selv bilmekaniker og spotter sånt fort. At sjåføren mister lappen, kan fort bli en bagatell hvis aggregatet tar fyr.

Sjåføren får støtte av fagsjef for utekontroll, Thor Ringstad.

- Ofte står bussene ute en hel vinter i rått vær, og dette tærer på. Nettopp derfor er det så viktig å få russebussen EU-godkjent hvert år. Store busser krever mer vedlikehold enn biler eller vans, og det er ikke uvanlig med komplikasjoner, sier Ringstad, som har lang erfaring med russen.

Ifølge Ringstad, blir ofte personer fra utlandet, uten gyldig førerrett, hentet inn som russebussjåfører for å tjene noen kjappe penger.

- Jeg har hørt om sjåfører som får ekstra betalt for å sette på øreklokker og la russen holde på som de vil bak i bussen. Dette er en skummel utvikling, sier han.

Dagbladet har prøvd å få snakket med noen av verkstedene, men ingen ønsker å bidra til denne saken.

Budsjettet til «Paris Riots»:

- Vil ikke «ta» russen

Janne Stømner er leder av Felles enhet for forebyggende i Oslo politidistrikt. Hun forteller at politiet opererer som vanlig under russetida, og at russen må forholde seg til lover og regler som andre.

Janne Stømner, leder av Felles enhet for forebyggende i Oslo politidistrikt. Foto: Politiet
Janne Stømner, leder av Felles enhet for forebyggende i Oslo politidistrikt. Foto: Politiet Vis mer

- Det er støy vi gir mest advarsler for. Dersom naboer klager gjentatte ganger over bråk og høylytt russ, bortviser vi russen fra stedet. Andre ganger får vi tips om at to russebusser har avtalt å slåss et sted, og da gjelder det å ankomme stedet før dem. Dette har vi sett en del av de siste åra, sier hun.

At alkohol og narkotika hører med til festingen, gjelder ikke bare for russen, mener Stømner.

- Denne utviklingen, som dessverre ser ut til å være økende, finner sted blant ungdommen generelt. Det er vanskelig å gi konkrete tall på dette, men det er ingen tvil om at det er en økning. Vi vet at det er narkotiske stoffer blant russen, sier hun, og understreker at politiet er der for russens sikkerhet, ikke for å «ta dem».

- Er russen blitt bedre eller verre i løpet av de siste åra?

- Det vi ser, er at når sola titter fram, og jo nærmere vi kommer 17. mai, desto flere meldinger om bråk fra russen får vi. Vi forsøker å forberede oss så godt vi kan, slik at russefeiringen skal foregå så uproblematisk som mulig. Vi forstår jo at russen vil feste, men den festingen her foregår noe annerledes enn da jeg var russ - i '85!

«Anti-russ»

På Oslo Katedralskole, en av Oslos eliteskoler, treffer vi avgangselevene Ricky Hoang, Marie Børmer og Ritika Jaswal. Sistnevnte har ikke på seg russebukse.

KATTA-RUSS: Marie Børmer, Ritikia Jaswal og Ricky Hoang. Foto: Jenny Mina Rødahl
KATTA-RUSS: Marie Børmer, Ritikia Jaswal og Ricky Hoang. Foto: Jenny Mina Rødahl Vis mer

- Jeg feirer ikke russetida og er stolt av det. Russetida er bortkastet i mine øyne, både med tanke på pengebruk, men også all festingen. Jeg vil heller prioritere skolen, sier Jaswal.

Børmer og Hoang sitter i skolens russestyre og er med på feiringen, men er tydelige på at de ikke drar det så langt.

- Det er ingen som er på buss på «Katta», for eksempel. Og så er det en del som protesterer mot de drøye prisene for russeklær og heller syr selv, sier Børmer.

Terje Bjøro har vært både lærer, lektor og rektor på tre videregående skoler siden 1976 og er nå avdelingsleder ved «Katta».

Terje Bjøro, avdelingsleder ved Oslo katedralskole. Foto: Sturlason foto
Terje Bjøro, avdelingsleder ved Oslo katedralskole. Foto: Sturlason foto Vis mer

- Gjennom alle år har jeg hatt noe med russen å gjøre, og de oppfører seg stort sett eksemplarisk her på «Katta». Jeg hører om andre videregående skoler som er bekymret for elevene sine, som i tilfeller har møtt opp beruset til prøver, men dette er ikke noe jeg kjenner på, sier han.

Flere av elevene på Oslo katedralskole holder seg unna russefeiringen.

- Enten har dette kulturelle årsaker, eller så er de rett og slett såpass dedikerte og prioriterer skolen og eksamen fullt ut. De har ikke tid eller lyst til å være russ, sier Bjøro.

Jenterulling

Dagbladet ruller med jentebussen «Paris Riots» natt til torsdag denne uka. Sola har skint i hele dag, og med fri dagen etter er det ingenting som kan stoppe russen i å ta i skikkelig. Bussen som skal rulle rundt i Lillestrøm i natt, er dekorert med en svær hodeskalle med gassmaske på utvendig, og innvendig florerer det lilla og gule lys. Man må myse når man er med på denne festen også, men lyden er på et helt annet nivå enn hos «Klassen 2018». Propper er ikke nødvendig, noe som kjennes trygt.

Jentene er på høygir, bassen dunker og vodkaen blandet med saft går ned på høykant. Humøret på topp, allsang når de sangene som er mest populære i russetida spilles, dansing og søling av øl i håret på hverandre. Én kaster opp lenger bak i bussen, men jentene tar vare på hverandre, holder håret og kommer med vann. Dette er vanlig, og alt er i orden, får vi høre.

- Ble russetida som forventet?

- Enda bedre. Mye bedre! Vi kunne ikke hatt en bedre russefeiring. Selv om jeg forstuet ankelen når vi var på treff i Stavanger, betyr det ingenting. Alle er i godt humør uansett, sier Østby.

Jentene virker ikke så dritings som forventet. Kanskje er det fordi Dagbladet er der, eller kanskje er de mer ordentlige enn man skulle tro. Uansett varmer gleden i øynene deres, og dette fortjener de. Russetida er noe helt spesielt, en helt annen verden. Når feiringa tar slutt 17. mai, er det nok noen som fortsatt skulle ønske de kunne leve videre i russebobla, ut ifra hvor moro de har det nå. Chickelacke!