Alvorlig sepsis:

Milo (2) sendt hjem med ibuprofen - døde

Svenske Milo (2) døde av blodforgiftning etter å ha blitt sendt hjem fra sykehuset.

DØDE: Det var bare uker igjen til Milo (2) skulle feire sin andre bursdag. I stedet måtte foreldrene planlegge sønnens begravelse. Foto: Privat, via Expressen
DØDE: Det var bare uker igjen til Milo (2) skulle feire sin andre bursdag. I stedet måtte foreldrene planlegge sønnens begravelse. Foto: Privat, via Expressen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Det begynte med feber. Mamma Lisa Hagelskytt (24) og pappa Linus Bäckerstam (28) trodde det var en helt vanlig forkjølelse.

Dagen etter hadde toåringen fått paracetamol, og feberen avtok. Men da han ikke fikk i seg noe særlig mat og drikke, ble foreldrene bekymret.

Det skriver den svenske avisa Expressen. Dagbladet har fått lov av familien til å gjengi artikkelen.

Ble møtt utendørs

Da klokka slo midnatt, tok pappa Linus med seg lille Milo til barneakutten ved Sahlgrenska sykehus i Göteborg.

Det var april, og coronaviruset hadde sykehuset i et jerngrep. Selv ved barneakutten hadde de egne coronaregler, så Linus og Milo fikk ikke komme inn.

I stedet ble de møtt av en sykepleier utendørs - midt på natta, skriver Expressen.

SNART TO: Ikke lenge før Milo skulle fylle to år, ble han alvorlig syk. Foto: Privat, via Expressen
SNART TO: Ikke lenge før Milo skulle fylle to år, ble han alvorlig syk. Foto: Privat, via Expressen Vis mer

Linus fikk høre at Milo trolig hadde en virusinfeksjon, og sier at han ble rådet til å gi gutten mer febernedsettende medisin. Så ble de sendt hjem.

Dagen etter begynte Milo å spy. Når toåringen ikke lenger klarte å svelge unna ibuprofen-tablettene, kastet Linus seg i bilen igjen.

Nå var det nesten ikke mulig å få kontakt med Milo.

Kraftig infeksjon

Da Linus ankom sykehuset denne gangen, gikk han rett forbi køen. Sammen med Milo ble han plassert i venterommet.

Det skal ha tatt over en og en halv time før en sykepleier kom. Linus forteller hvordan hun løftet Milo opp på et bord, for å undersøke ham.

Så ringte hun i alarmen.

Linus forteller hvordan et titall personer kom løpende inn i rommet, for å ta med seg Milo til akutten.

Prøvene viste tegn på en kraftig infeksjon. Blodprøven viste en CRP-verdi på 330 milligram per liter. En frisk person ligger normalt på under 3.

Først mistenkte legene lungebetennelse, og mulig sepsis, som på folkemunne ofte kalles blodforgiftning.

- Jeg fikk være med hele tida, men jeg forsto ingenting. Det føltes som om jeg mistet kontrollen, sier Linus til Expressen.

Ingen puls

Etter noen timer ble Milo dårligere. Plutselig hadde han ikke puls.

Da mamma Lisa ankom sykehuset, hadde de holdt på med hjerte- og lungeredning i 30 minutter. Linus satt på en stol og så på.

ETTER OPERASJONEN: Her står pappa Linus sammen med mamma Lisa over lille Linus etter operasjonen. Foto: Privat, via Expressen
ETTER OPERASJONEN: Her står pappa Linus sammen med mamma Lisa over lille Linus etter operasjonen. Foto: Privat, via Expressen Vis mer

Så, etter en operasjon, hadde legene en tydelig beskjed: Nå ble Milo bare holdt i live ved hjelp av maskiner og medisiner.

Lisa og Linus ringte den nærmeste familien. Så koblet legene fra respiratoren, og la toåringen i armene til pappa Linus.

Lisa var rett ved siden av.

- Det tok kanskje fem minutter, så sluttet han å puste, forteller Linus.

Døde av blodforgiftning

Den 15. april 2022, bare 16 dager før sin egen toårsdag, tok Milo sitt siste åndedrag i pappas armer. Han døde av en blodforgiftning han hadde fått som følge av en ubehandlet lungebetennelse.

Begravelsen var full av farger. Det var Lisas krav: Ingen svarte klær, bare lyse sommerklær, masse blomster og ballonger.

- Vi ville løfte fram hvordan han var som person. Milo var alltid, alltid veldig glad, sier Linus til den svenske avisa.

BEGRAVELSEN: Milos begravelse var fylt med farger og ballonger, for å løfte fram hvordan toåringen var som person. Foto: Privat, via Expressen
BEGRAVELSEN: Milos begravelse var fylt med farger og ballonger, for å løfte fram hvordan toåringen var som person. Foto: Privat, via Expressen Vis mer

Lisa beskriver ham som «lykkepilla» i rommet:

- Han var som limet i familien vår, han fikk våre familien til å komme sammen, han var en person som hadde en tiltrekningskraft. Milo var veldig koselig. Hører jeg det ordet, er det Milo jeg tenker på.

Nå finnes han ikke lenger.

- Greide ikke gråte

I familiens hjem i Fjärås utenfor Kungsbacka i Sverige har de laget et minnested. Når lillebror Malte får spørsmål om hvor Milo er, peker han på bildene og den lille kosebamsen som sto på Milos kiste en maidag i fjor.

Lisa mimrer tilbake til sykehuset, og de aller siste minuttene før Milo var borte for alltid. Hun sier at fluktinstinktet tok over:

- I ettertid har jeg tenkt på hvor merkelig jeg reagerte. Mens de drev med hjerte- og lungeredning, gikk jeg fram til Milo og sang. Jeg satte på musikk. Jeg greide ikke å gråte, sier hun.

Etter operasjonen kom legen og fortalte at foreldrene kunne gå inn til Milo. Lisa forteller at hun ikke ville se ham ligge der.

KROMOSOMAVVIK: Milo hadde et medfødt kromosomavvik, som gir epilepsi. Kontroller fra fødselen av viser at han ikke hadde utviklet hjertefeil. Syndromet hadde ikke noe med Milos død å gjøre. Foto: Privat, via Expressen
KROMOSOMAVVIK: Milo hadde et medfødt kromosomavvik, som gir epilepsi. Kontroller fra fødselen av viser at han ikke hadde utviklet hjertefeil. Syndromet hadde ikke noe med Milos død å gjøre. Foto: Privat, via Expressen Vis mer

- Linus var kjempelei seg, men jeg var helt blank. Nå, i ettertid, angrer jeg. Jeg skulle gjerne holdt ham lenger. Det er så rart hvordan det fungerer.

Lisa tok avtrykk av Milos hender og føtter, og gjorde i stand den lille gutten sin på sykehuset.

Så kom spørsmålene. Hvordan kunne dette hende?

- Skal ikke skje

Familien er kritisk til at Milo ikke fikk komme inn på sykehuset første gangen de var der. De mener også at sykehuset burde tatt blodprøver.

- Jeg vil ikke legge noe skyld på sykepleieren som sendte Milo hjem. Men det kan ikke være sånn. Vi kan ikke miste barn på grunn av sviktende rutiner. Det skal bare ikke kunne skje, sier Lisa.

Nå har de anmeldt sykehuset til den svenske Pasientskadenemnda, Löf.

En barnelege ved Löf har konkludert med at dersom Milo hadde fått hjelp første gangen familien oppsøkte barneakutten, hadde man kunnet sette i gang med behandling tidligere. Det kunne ha reddet Milos liv.

«Tidlig diagnose og behandling hadde med overveiende sannsynlighet gjort slik at gutten ikke utviklet alvorlig og fatalt septisk sjokk», skriver legen i en uttalelse.

- Da vi leste det, var det som om han hadde blitt tatt fra oss. At han hadde hatt en reell sjanse til å bli bedre, men ikke fikk det, sier Linus.

- Beklager på det dypeste

Etter en sju måneder lang interngranskning har sykehuset nå anmeldt seg selv til Inspektionen för vård og omsorg, det svenske helsetilsynet.

Anneli Fagerberg er sjeflege ved Sahlgrenska universitetssykehus, og er den som har håndtert anmeldelsen.

- Sykehuset beklager på det dypeste det inntrufne. Både at barnet omkom, og at foreldrene opplever at de ikke har blitt hørt fullt ut i denne saken, sier hun til Expressen.

GRAVPLASSEN: Foreldrene har sørget for at Milos grav ligger like ved en lekeplass, og gjør det til en hyggelig opplevelse for lillebror å besøke graven. Foto: Privat
GRAVPLASSEN: Foreldrene har sørget for at Milos grav ligger like ved en lekeplass, og gjør det til en hyggelig opplevelse for lillebror å besøke graven. Foto: Privat Vis mer

Som årsak til dødsfallet peker sykehuset i anmeldelsen blant annet på «vanskeligheten med å bedømme en sykdomstilstand på utsida av akuttmottaket», samt beslutningen om å sende Milo hjem og at han ble sittende i over én time uten tilsyn.

- Vi tror at kommunikasjonen kunne vært gjort bedre, og man arbeider med en tiltaksplan som er tatt fram i forbindelse med granskningen, sier hun om analysen av hendelsen.

- Veldig viktig

Utover det svarer hun ikke på Expressens spørsmål om Milos sak, ettersom sykehuset har besluttet at de, tross fullmakt fra pårørende, ikke skal uttale seg om spesifikke hendelser.

PÅ BEDRINGENS VEI: 35 år gamle Kelly Kozyra fra Illinois i USA måtte gjennom flere operasjoner for å gjenopprette nesa si som gikk i oppløsning etter perioder med høyt inntak av kokain. Reporter: Christina H. Korneliussen/Dagbladet TV Vis mer

Lisa og Linus har vært i tett kontakt med sykehuset under den sju måneder lange interngranskningen. De forteller at de fikk vite av sin saksbehandler at de kunne anmelde saken selv.

- Det har vært veldig viktig for oss å ha fullt innsyn og å ligge tett på for å få til en forandring. Vi har hatt et ønske om å følge med, og kunne påvirke så mye som mulig, for å kunne forbedre rutinene slik at ingen andre familier må oppleve noe liknende. Det skal ikke skje med noen andre, sier Lisa.

- Det er så trist

Nå skal det svenske helsetilsynet granske saken videre.

Foreldrene reiser til Milos gravplass flere ganger i uka. Gravene deler område med en stor lekeplass, der det er kaniner, sauer og høner.

- Vi kan si til lillebror Malte at vi skal dra og leke med Milo, i stedet for at det skal være en sorgfull greie. Det føles bra, sier Lisa, men utdyper:

- Det gnager i meg. Det er så trist å tenke på at han kanskje ikke kommer til å huske Milo. Han kommer ikke til å få oppleve livet med sin storebror.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer