Milosevic fikk vestlig hjelp

Rettssaken mot Slobodan Milosevic kan bli en ubehagelig opplevelse for vestlige ledere, som lenge betraktet ham som en fredspartner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forestillingen om det evig ustabile Balkan festet seg tidlig hos vestlige politikere, diplomater og fredsmeklere under krigene i Kroatia og Bosnia på begynnelsen av 1990-tallet.

«Gammelt hat» ble et uttrykk som gikk igjen når de skulle forklare det uforståelige, at noen gikk til krig mot hverandre i Europa på slutten av det tjuende århundret.

Dette var en myte som fikk næring av forfattere som nobelprisvinneren Ivo Andric, og av britiske Rebecca West som skrev om stolte serbiske krigere og helter som forsvarte Europa mot islam i boken «Black Lamb and Grey Falcon».

Serberne var også velansett som allierte fra andre verdenskrig.

Myter

Slobodan Milosevic visste å spille på disse oppfatningene og mytene. Han og andre serbiske ledere insisterte på å begynne med slaget på Kosovo Polje i 1389, når de skulle redegjøre for konfliktene på 1990-tallet.

Budskapet, som lenge gikk rett hjem hos mange utenforstående, var at folkene på Balkan hadde drept hverandre gjennom århundrer, og at det var lite man kunne gjøre med det.

- Jeg har sagt dette 38.000 ganger... Før bosnierne, serberne og kroatene bestemmer seg for å slutte å drepe hverandre, er det ikke noe utenverdenen kan gjøre, sa USAs fungerende utenriksminister Lawrence Eagleburger i 1992.

Følgelig ble alle parter framstilt som like ille, og like skyldige i det som skjedde. Da USA under Bill Clinton begynte å argumentere for å oppheve våpenblokaden, som favoriserte Milosevic, og for intervensjon, svarte europeiske politikere at det ville ødelegge fredsprosessen.

Narrespill

Andre så på fredsprosessen som lite annet enn et narrespill, og viste til at utallige våpenhvileavtaler og løfter ble brutt.

Fredsmeklere prøvde å overbevise partene om hvor dumt det var å føre krig, og overså ifølge kritikerne at det for Milosevic lå en rasjonell plan bak det hele.

Da amerikanerne til slutt fikk de europeiske allierte med seg på en militær intervensjon i Bosnia, ble det også slutt på krigen. En krig som hadde vart i tre og et halvt år og krevd rundt 200.000 menneskeliv, og som trolig kunne vært stanset lenge før.

Vitner

Når Milosevic får ordet under rettssaken som nå åpner i Haag, kan det komme fram avslørende detaljer fra hans mange møter med fredsmeklere og diplomater: Hva fikk de vite, og hva godtok de stilltiende.

Etter massakrene ved Srebrenica i 1995, sa den bosnisk-serbiske generalen Ratko Mladic triumferende:

-Alt som foregikk her, skjedde i verdens påsyn.

Den samme taktikken kan Milosevic komme til å benytte seg av. Han vil etter sigende innkalle flere vestlige ledere som vitner.

Hovedhensikten skal riktignok være å anklage dem for å ville ødelegge Jugoslavia, men det kan også være for å vise at de samarbeidet nært med ham gjennom store deler av 1990-tallet.

Milosevic ble helt fram til Kosovo-krigen i 1998-99 oppfattet som en garantist for fredsavtalen for Bosnia, en avtale som delte landet etter etniske skillelinjer.

Det var USAs daværende utenriksminister Madeleine Albright som til slutt satte foten ned og fikk NATO med på en plan for å stanse Milosevic.

(NTB)

TIDLIGERE PRESIDENT: Slobodan Milosevic har brukt sin makt til å myrde menn, kvinner, barn og gamle.
MASSEDRAP:</B> En kvinne har funnet frem til graven til noen hun er glad i. Kirkegården i Sarajevo er full. Mer enn 11 000 mennesker ble drept i Sarajevo i løpet av krigen i Bosnia. Flere hundre tusen ble drept til sammen. Sorgen er endeløs.