Milosevic ga bare muntlige ordrer

Slobodan Milosevic var nøye med å ikke etterlate seg spor. Som en klassisk mafiaboss ga han muntlige ordrer. På tirsdag starter rettssaken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tirsdag morgen begynner den viktigste krigsforbryterrettssaken siden Nürnberg-prosessen etter andre verdenskrig. Det er første gang en statsleder blir stilt for en internasjonal straffedomstol for forbrytelser begått i embets medfør.

Saken omfattes med stor interesse, og innledningen vil bli overført på flere av de store TV-kanalene. Den vil bli fulgt ekstra nøye på Balkan, både av ofrene for Milosevics forbrytelser og av dem som støttet ham. Saken blir av stor betydning for FNs krigsforbryterdomstol og for arbeidet med en permanent internasjonal straffedomstol.

Milosevic

* 1941: Slobodan Milosevic ble født i Pozarevac, nær Beograd.

* 1962: Hans far tar sitt eget liv.

* 1964: Juridikum ved universitetet i Beograd.

* 1965: Gifter seg med Mirjana (Mira) Markovic, som han traff i kommunistpartiets ungdomsorganisasjon. De får to barn, Marko og Marija.

* 1986: Blir leder for det serbiske kommunistpartiet.

* 1987: Drar til Kosovo og lover serberne der å slåss for deres sak. Mobiliserer serbere i hele Jugoslavia på et nasjonalistisk program.

* 1990: Blir valgt til president i Serbia, en av de seks jugoslaviske republikkene. Opphever Kosovos status som selvstyrt provins.

* 1991: Kroatia og Slovenia finner det umulig å fortsette i et serbisk-dominert Jugoslavia og erklærer seg selvstendige. Krig bryter ut i begge republikkene, den etniske rensingen begynner.

* 1992: Serberne i Bosnia iverksetter etnisk rensing og krig med støtte fra Beograd. De tar kontroll over to tredeler av Bosnia.

* 1995: Kroatene gjenerobrer den serbiske utbryterrepublikken i Kroatia. 7.000 muslimske gutter og menn massakrert ved Srebrenica. NATO bomber serbiske styrker i Bosnia. Milosevic undertegner fredsavtalen for Bosnia.

* 1997: Milosevic overlever massive demonstrasjoner på hjemmebane. Blir president i (Rest-)Jugoslavia (Serbia og Montenegro).

* 1998: Kosovoalbanske nålestikk-angrep mot serbisk politi besvares med massakrer på sivile kosovoalbanere. Flere hundre tusen drives på flukt.

* 1999: NATO bomber Serbia. Luftkrigen varer i 11 uker, til Milosevic kapitulerer og trekker sine styrker ut av Kosovo. Milosevic tiltales for forbrytelser i Kosovo.

* 2000: Massive protester mot valgfusk tvinger Milosevic til å gå av.

* April 2001: Milosevic blir arrestert og fengslet i Beograd.

* Juni 2001: Milosevic blir utlevert til FNs krigsforbryterdomstol i Haag.

NTB

Milosevic selv ser på rettssaken som en trolig siste mulighet til å komme i rampelyset, og vil gjøre alt for nok en gang å framstille seg selv som en fredens mann, som sloss for å forsvare serberne mot alskens indre og ytre fiender.

En frelser

- -Milosevic ville frelse det serbiske folk fra slaveri og utryddelse, har den nasjonalistiske forfatteren Dobrica Cosic sagt.

En av Milosevics tidligere medsammensvorne, den ultranasjonalistiske politikeren og tidligere militslederen Vojislav Seselj, har fortalt hvordan krigsinnsatsen ble organisert på begynnelsen av 1990-tallet, under krigene i Kroatia og Bosnia.

- Milosevic organiserte det hele. Vi mobiliserte frivillige, og han ga oss brakker, alle våre uniformer, våpen, militær teknologi og busser, ifølge Seselj.

- Jeg tror ikke han undertegnet noen ting, dette var muntlige ordrer. Ingenting skjedde på serbisk side uten at Milosevic hadde gitt ordre om det eller at han visste hva som skulle skje, sier Seselj.

Det er slike uttalelser aktoratet ved FNs krigsforbryterdomstol i Haag vil bruke for å underbygge saken mot Milosevic.

Drapsordren mangler

Men mangelen på skriftlig dokumentasjon som nagler Milosevic, er et av problemene aktoratet vil stå overfor. Mye skriftlig materiale er med hensikt blitt ødelagt. Det foreligger neppe noen ordrer der det står: Drep disse menneskene, der og da.

Aktoratet kan heller ikke si at Milosevic var på åstedet da forbrytelsen skjedde. Han holdt seg på god avstand i Titos gamle palasser i Beograd, og trakk i trådene.

Aktoratet kan derimot plassere ham på toppen av et kriminelt regime.

Det såkalte kommando-ansvaret går igjen i alle de tre tiltalene, for Kosovo, Bosnia og Kroatia. De tre tiltalene skal behandles i en rettssak, men av praktiske årsaker blir de første månedene viet Kosovo. Hele saken kan komme til å ta flere år å avvikle.

Ingen nåde

Kosovo-tiltalen anses for å være den som står sterkest bevismessig. Etter at Jugoslavia erklærte krigstilstand i mars 1999, var Milosevic etter loven øverstkommanderende for både hæren og politistyrkene i Kosovo.

Funnet av massegraver med opptil 1.000 drepte kosovoalbanere utenfor Beograd våren 2001, viser et halvhjertet forsøk på å skjule forbrytelsen.

Milosevic uttalte åpent at kosovoalbanerne ikke måtte vises noen nåde. Da NATOs øverstkommanderende i Europa, general Wesley Clark, besøkte ham i Beograd sammen med NATOs generalsekretær Javier Solana høsten 1998, fikk de rene ord for pengene.

- General Clark, vi vet hvordan vi skal takle problemet med disse albanske morderne. Vi har gjort det før, sa Milosevic. Clark spør hva han sikter til.

- Det var i Drenica (i Kosovo) i 1946. Vi drepte dem, alle sammen. Det tok flere år, men vi drepte dem alle, sa Milosevic ifølge Clark.

Folkemord

I Bosnia og Kroatia derimot var det ingen direkte kommandolinje fra Milosevic til de militære og militsene ute i felten. Likevel er Bosnia-tiltalen den mest alvorlige, den lyder på folkemord.

En bosnisk-serbisk general, Radislav Krstic, ble i fjor dømt for folkemord etter massakrene ved Srebrenica i 1995. Men han sto nærmest med fingeren på avtrekkeren, det gjorde ikke Milosevic.

Bevismaterialet synes likevel å være overveldende. Ikke bare materiale som er samlet inn i felten, men også alt som er kommet fram gjennom rettssakene som til nå har vært ført ved domstolen i Haag. Aktoratet under ledelse av den sveitsiske juristen Carla del Ponte mener de har en solid sak.

Den 60 år gamle Milosevic er anklaget for med makt å fordrive den ikke-serbiske befolkningen fra store deler av Bosnia og Kroatia og hele Kosovo, i den hensikt å opprette et Stor-Serbia. Det var et prosjekt som kostet mer enn 200.000 mennesker livet og som drev flere millioner på flukt fra sine hjem. Rettssaken kan ikke bringe de døde tilbake, men den kan medvirke til å hindre at det samme gjentar seg.

NTB