Milosevic på glid?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I går kveld innvilget NATO seg og president Milosevic en tenkepause i det intense diplomatiet for å hindre bombing, etter at ambassadør Richard Holbrooke kunne melde at den serbiske presidenten var på glid. Men i løpet av noen få dager kan en militæraksjon mot Jugoslavia fortsatt være i gang, med norsk deltakelse. Det har tatt NATO måneder å komme fram til en felles militær reaksjon på serbernes brutale framferd i Kosovo. Hadde aksjonen kommet i sommer, før den store flyktningbølgen, ville situasjonen vært langt enklere. Så langt har lite tydet på at det er alternativer til en bombeaksjon. Milosevic forstår åpenbart bare ett språk, og det er maktens.
  • Men det er mange dilemmaer i denne saken. Hva med flyktningenes situasjon etter en militæraksjon? Hva med russernes reaksjon? Hvor lenge vil en konflikt vare? Og hva kan NATO oppnå?
  • Minst 150000 kosovoalbanske flyktninger befinner seg fremdeles på flukt i eget land, uten tak over hodet. 100000 andre skal ha vendt tilbake til utbrente hjem. Vestlige hjelpeorganisasjoner har evakuert Kosovo og overlatt flyktningene til seg selv på grunn av krigsfaren. Mange flyktninger ønsker en NATO-aksjon velkommen, men er samtidig redde for serbiske hevnaksjoner. Om tre- fire uker kan de risikere å fryse i hjel. Det er en av årsakene til at NATO ikke vil vente lenger.
  • Kosovo er ingen selvstendig stat, og NATO får ikke FNs sikkerhetsråd med på en aksjon. Slik sett er situasjonen forskjellig fra Golfkrigen i 1991. Russland motsetter seg en vestlig militæraksjon, og russiske generaler snakker om å støtte sine slaviske brødre på Balkan. Men vi velger å tro at USA er i løpende dialog med russerne. Konsekvensen av et NATO-angrep kan nemlig i verste fall bli full krig i dette turbulente området. I en slik krig kan også erkefiendene Hellas og Tyrkia barke sammen.
  • NATO er rede til angrep. Hvis det etter en eventuell bombing lykkes å presse Milosevic til innrømmelser som monner, vil mye være gjort. Da slipper man også å ta stilling til en fase to i krigføringen, nemlig å sende vestlige bakkestyrker i krigen. For den debatten kan bli hard, også i Norge.