Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Milosevics nervøse naboer

Mens NATOs bomber drønner over Serbia og Kosovo spør Jugoslavias naboland seg nervøst det samme spørsmålet: «Vil krigen spre seg til vårt land?» Makedonia har størst grunn til å være engstelig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Både president Bill Clinton i USA og Tony Blair i Storbritannia har advart om at krigen kan spre seg til både Makedonia og Albania, Tyrkia og Hellas. Samtidig har de, gjennom NATO, gitt både disse og andre land i området løfter om beskyttelse mot eventuelle angrep fra Jugoslavia.

Russland har truet med å gripe direkte inn i konflikten ved å sende våpen til Serbia.

Men foreløpig har ledelsen i Kreml nøyd seg med trusler, først i meget krass form, så i stadig mildere tone.

Albania angrepet

Det er kommet meldinger om at serbiske kanoner allerede har beskutt landsbyer inne i Albania. Albania har sendt alt de har av troppestyrker til grensa mot Kosovo, men har ikke gått til motangrep.

Det Jugoslavias naboland frykter, er at kraftigere hevnaksjoner vil komme i framtida, når NATO-bombene ikke lenger faller over Kosovo og Serbia.

De fleste land i området er allerede involvert i krigen, på NATOs side. De har gitt alliansen fullmakter til å bruke deres luftrom til angrepene med fly og raketter. Derfor har de også grunn til å frykte jugoslaviske hevnaksjoner.

Makedonia trolig mest av alle. Landet har i tillegg gitt plass til flere tusen soldater fra NATO som nå står på grensa mot Kosovo. Hvis serberne ønsker å hevne seg på NATO, er disse soldatene allerede innen rekkevidde for serbiske kanoner.

Kruttønne

Men Makedonia risikerer også å bli et nytt Kosovo, fordi om lag en tredjedel av befolkningen i landet er albanere. Nå har også 20000 albanere i tillegg flyktet til Makedonia fra Kosovo.

Makedonia vet at et krav om selvstyre eller selvstendighet fra albanerne lett kan føre til borgerkrig i landet. En konflikt mellom makedonerne og serberne på den ene siden og albanerne på den andre i seg selv kan være nok til at Makedonia som nasjon faller fra hverandre.

Albania har mer eller mindre åpent gitt støtte til UCK-geriljaen i mange år og er av den grunn allerede i konflikt med serberne.

Hvis NATOs militæraksjon ikke ødelegger serbernes krigsmaskin, så vet de albanske lederne at den raskt kan bli satt inn mot dem.

- Kypros er nok

Tyrkia og Hellas har begge offisielt sagt, for én gangs skyld helt enstemmig, at ingen av dem har interesse av å blande seg inn i krigen.

De har allerede en grunn til krig seg imellom, i konflikten om Kypros, og de ønsker absolutt ingen nye, slås det fast fra begge land.

Men situasjonen kan lett bli farligere. Både Hellas og Tyrkia er NATO-land. Hvis NATO til slutt må sende bakkestyrker inn i Kosovo, så må denne styrken bygges opp et sted, og det kan bli i både Hellas og i Tyrkia.

Bulgaria, som er naboland til Serbia, har også slått fast at landet ikke vurderer serberne som sine fiender.

Men landet har også kraftig understreket at krigen viser hvor viktig det er at også Bulgaria blir medlem av NATO, og det så fort som mulig. Akkurat det poenget har også Makedonia, Albania og Romania, som også er nabo til Serbia, minnet om i de siste dagene.

Bulgarias statsminister, Ivan Kostov, minner i tillegg om en annen fare, og det er de økonomiske konsekvensene. Bulgaria er i ferd med å miste halvparten av sine eksportinntekter fordi krigen stenger transportrutene gjennom Serbia.