VAKSINE: En russisk helsearbeider holder en pakke med miltbrann-vaksine. Foto: Scanpix
VAKSINE: En russisk helsearbeider holder en pakke med miltbrann-vaksine. Foto: ScanpixVis mer

Miltbrannutbrudd i Russland og Sverige: 
- Bakterien kan overleve i over hundre år

2300 reinsdyr er døde og minst 90 mennesker er lagt inn på sykehus etter Miltbrann-utbrudd i Russland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I Russland er minst 90 mennesker innlagt på sykehus, og opptil 2300 reinsdyr er omkommet i miltbrann-epidemien som har rammet det nordlige Russland de siste ukene, skriver BBC.

RUSSISKE REINSDYR DØDE: Hittil er tusenvis av reinsdyr døde i miltbrannutbruddet nord i Russland. Foto: Scanpix
RUSSISKE REINSDYR DØDE: Hittil er tusenvis av reinsdyr døde i miltbrannutbruddet nord i Russland. Foto: Scanpix Vis mer

Russlands forsvarsminister Sergej Shoigu, har nå sendt militære styrker, trent for å bekjempe biologisk krigføring, for å sperre av området og å stoppen infeksjonen fra å spre seg. I samarbeid med beredskapsmyndighetene er det innført strenge karantenetiltak i området.

Utbrudd blant svenske kyr

Også i Sverige har det de siste ukene blitt påvist miltbrannsmitte. Ti kyr, en hest og nå sist en elg er døde som følge av et miltbrann-utbrudd i Omberg i Östgötland, sørøst i Sverige.

Det svenske Jordbruksverket har besluttet å vaksinere storfe- og sauebesetninger. Totalt dreier det seg om mellom 2000 og 3000 dyr.

Miltbrannbakterien gir svært alvorlig sykdom hos en rekke dyrearter og hos mennesker. Bakterien danner en kapsel som gjør at den er svært motstandsdyktig og kan overleve i jord i mange tiår for så å utløse sjukdom ved kontakt med dyr eller mennesker.

Bakterien som forårsaker sykdommen, er også brukt som biologisk våpen, og var særlig i søkelyset etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001.

Mange svenske utbrudd

Danmark, Island og Norge har ikke hatt utbrudd de siste ti-åra, Finland har hatt ett og Sverige må nok sies å være i en særstilling i Norden hva gjelder miltbrannutbrudd. Det sier fagansvarlig for storfe og kameldyr ved Veterinærinstituttet Tormod Mørk.

Han kan fortelle at svenskene har hatt tre forholdsvis store miltbrannutbrudd de ti siste åra. Ett i Halland i 2008, ett i Ørebro i 2013 og nå et pågående utbrudd på et utmarksbeite hvor ti kyr, en hest og en elg er påvist døde pga miltbrann.

STARTET TIDLIG Å BRENNE KADAVERE: Tormod Mørk ved Veterinærinstituttet tror årsaken til at man ikke har hatt store miltbrannutbrudd i Norge er at man tidlig startet å brenne kadaverene. 
STARTET TIDLIG Å BRENNE KADAVERE: Tormod Mørk ved Veterinærinstituttet tror årsaken til at man ikke har hatt store miltbrannutbrudd i Norge er at man tidlig startet å brenne kadaverene.  Vis mer

Bakterien kan overleve i hundre år

- Dersom ikke smittede dyr blir brent før de gravlegges kan bakterien overleve i flere tiår, under gunstige forhold kanskje i hundre år. Svenskene vet ikke hva smittekilden er denne gangen, men de veit at det er gamle miltbranngraver i områdene der dyra har gått på utmarksbeite, sier Mørk.

Norge har ikke hatt utbrudd av bakteriesykdommen siden 1993. Mørk tror årsaken kan være at man i Norge tidlig begynte å brenne miltbrannskadaver.

- Vi startet ganske tidlig i Norge med å brenne smittede dyr. Mellom 1890 og 1940 ble nærmere 13 000 tilfeller av miltbrann blant husdyr meldt inn til veterinærmyndighetene, sier han.

Det siste store utbruddet var i Eiker i 1937, da døde rundt hundre dyr og ett menneske. Etter krigen avtok antall tilfeller, og det var kun få dyr med miltbrann i årene fram til 80-tallet.

Smitte fra kadaver

Rester av gamle kadaver kan dukke opp av jorda etter perioder med tørke og varmt vær, og regnskyll kan spre bakterien utover et større område og legge sporer ute på beite.

- Gamle miltbrannkadaver ligger gravlagt forskjellige steder i Norge også: I utmark, og på punkter og hauger i innmark. Ofte var de tidligere inngjerda, men gjerdet har rast og de fleste har glemt at området er en miltbranngrav.

Det er størst fare om man graver opp en miltbranngrav hvor dyrene ikke er blitt brent. Men ingen har oversikt over hvor disse gravene ligger.

- Noe av det første vi spør om når noen mistenker at et dyr er død av miltbrann, er om det har vært gravearbeider i nærheten av beite, sier Mørk.

Vanskelig å kontrollere på utmarksbeite

Mørk forklarer at det ganske ofte er store miltbrannutbrudd i permafrostområdene i Sibir. Det frigjøres gamle kadavre med sporer i seg, når været er varmt og tundraen tiner opp.

Han anslår at flere titalls tusen reinsdyr har dødd av miltbrann de siste tiårene nord i Sibir.

- Når man får smitte i en reinsdyrpopulasjon, har man begrensede muligheter til å kontrollere dyra som er i smittesituasjonen. Det gjelder både reinsdyra i Sibir og dyra som er på utmarksbeite i Sverige. Bonden har ingen mulighet til å kontrollere hva dyra får i seg og hvilke dyr som har fått i seg smitte.

Norge har ikke hatt noe utbrudd av bakteriesykdommen siden 1993. Mørk tror årsaken kan være at man i Norge begynte tidlig med å ta sykdommen på alvor.

- Vi startet ganske tidlig i Norge med å brenne smittede dyr. Mellom 1890 og 1940 ble rundt 10 til 15 000 tilfeller av miltbrann blant husdyr meldt inn til veterinærinstituttet, sier han.

Det er størst fare om man graver opp en miltbranngrav. Men ingen har oversikt over hvor disse gravene ligger hen.

- Noe av det første vi spør om når noen mistenker at et dyr er død av miltbrann, er derfor å spørre om det har vært noe graving i nærheten av beite, sier Mørk.

Vanskelig å kontrollere utmarksbeite

Mørk forklarer at det er ganske store miltbrannutbrudd i Russland hvert eneste år. Det kommer opp gamle kadavre med sporer i seg, når været er varmt og tundraen tiner opp.

Han anslår at kanskje mellom 30 og 40 000 russiske dyr har dødd av bakterien de siste ti til tjue årene.

- Når man får smitte i en halvviltpopulasjon, har man ingen mulighet til å kontrollere dyra som er i smittesituasjonen. Det gjelder både i Russland og dyra som var på utmarksbeite i Sverige. Bonden har ingen mulighet til å kontrollere hva dyra får i seg, om hvem som har fått i seg smitte og hvem som ikke har fått i seg smitte.

Gamle dyregraver

Symptomene kan oppstå relativt kort tid etter smitte. Enkelte dyr dør uten å ha vist symptomer, andre får en rekke ulike alvorlige symptomer som varierer mellom dyreslag. Hos døde dyr ses ofte mørkt, tjæreaktig, ikke koagulert blod i fra naturlige kroppsåpninger.

Sykdommen smitter ikke direkte fra dyr til dyr, men ved at innkapslede bakterier tas opp via fôr, inhaleres med luft eller tas opp gjennom sår i huden. Gamle dyregraver med miltbrannkadaver gi smitte til dyr hvis de åpnes for eksempel ved flom eller gravearbeider.

En pågående hetebølge har ført til at permafrosten i den sibirske jorda er i ferd med å tine opp. Dyre- og menneskekropper som ligger begravet i den grunne jorda har gjort disse skrottene mer tilgjengelige.

I Sverige antar man at gamle miltbranngraver i utmarka der dyra har gått på beite er årsaken til utbruddet.

HALLAND, 2008: Politisperring utenfor en gård i  Halland i Sverige etter at 13 dyr på gården er døde av miltbrann.
Foto: Björn Larsson Rosvall / SCANPIX
HALLAND, 2008: Politisperring utenfor en gård i Halland i Sverige etter at 13 dyr på gården er døde av miltbrann. Foto: Björn Larsson Rosvall / SCANPIX Vis mer