BER OSLO OM HJELP:  Den samiske forfatteren, joikeren og førsteamanuensis i juss, Ánde Somby, mener Oslo må vise sitt hovedansvar og retter opp i situasjonen som har oppstått i Tromsø. Her er Somby sammen med Kjetil André Aamodt på Blåtind i 2008 i forbindelse med en befaring av utfortrasséen for OL i 2018 (Aamodt har ingen part i den pågående konflikten i Tromsø, red.anm.). Foto: Scanpix
BER OSLO OM HJELP: Den samiske forfatteren, joikeren og førsteamanuensis i juss, Ánde Somby, mener Oslo må vise sitt hovedansvar og retter opp i situasjonen som har oppstått i Tromsø. Her er Somby sammen med Kjetil André Aamodt på Blåtind i 2008 i forbindelse med en befaring av utfortrasséen for OL i 2018 (Aamodt har ingen part i den pågående konflikten i Tromsø, red.anm.). Foto: ScanpixVis mer

- Min drøm er at Oslo lager samiske skilt

Ánde Somby oppfordrer Oslo til å ta ansvar for samenes situasjon i Tromsø. - Hvis Fabian Stang sier ja til det, så kan jeg komme og joike når Oslo får OL, sier han.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Debatten har rast i mediene etter at Tromsø trakk søknaden om å innlemme kommunen i forvaltningsområdet for samisk språk. Det ville ha likestilt norsk og samisk språk i kommunen.

I debatten i kjølvannet av dette har frontene vært steile, og tonen svært betent. Samer bosatt i Tromsø sier de blir utsatt for sjikane som følge av debatten i kjølvannet av dette.

Noen har skaffet seg hemmelig nummer for å unngå hets. Nettfora har vært gjenstand for hatmeldinger, og trusseltegninger har blitt sendt i posten.

- Naziretorikk Samtidig har det vært en skarp tone fra samiske talspersoner som har spisset debatten ytterligere.

Avisa iTromsø har skrevet på lederplass at debatten har blitt dratt ned i søla, og at den sentrale samiske talspersonen Ánde Somby må ta en del av ansvaret for.

Somby er førsteamanuensis ved juridisk fakultet i Tromsø, forfatter og joiker. Han sammenliknet i forrige uke retorikken til byrådet i Tromsø med nazistenes retorikk på 30-tallet. Noe som naturlig nok fikk ordfører Jens Johan Hjort til å reagere.

- Somby er en klok og sympatisk mann, men med nazist-uttalelsen har han ikke vært noen av delene. Han kunne ha valgt en annen historisk figur, valget var ikke tilfeldig, dette er skuffende, sa Hjort til Dagbladet.

Møtes til debatt I kveld møtes blant andre ordfører Jens Johan Hjort, Ánde Somby, sametingspresident Egil Olli, Per Willy Amundsen (Frp) og Tove Karoline Knutsen (Ap) til debatt i NRK1. Somby mener tonen for debatten allerede er satt.

- NRK stille spørsmålet: «Har samene fått for lite rettigheter?» Det ligger en retorisk undertone i dette. Hadde dette vært på samisk rikskringkasting, om det fantes, ville kanskje spørsmålet vært: «Har samene fått får lite rettigheter?» sier Somby til Dagbladet.

Han mener den eneste måten å rette opp «det store landrøveriet» og kulturovergrepene mot den samiske befolkningen er ved at det skjer på etnisk grunnlag.

- Vil man rette opp i ting, må man følge det samme sporet som overgrepene, sier Somby.  

Vil ha sameskilt i Oslo Han mener det har utviklet seg en hatretorikk i Tromsø som følge av debatten i kjølvannet av at byrådet trakk søknaden om å bli en tospråklig kommune.

- Det har vært hyggelig å være same i Tromsø. Opplevelsen er at Tromsø har vist et annet ansikt gjennom dette. Det er noe veldig skjørt som har blitt knust. Det er ikke så uvanlig at en enkeltsak endrer et landskap. Jeg tror nå Tromsø har fått sin Altasak. Det er kjempeleit, sier Somby.

Han oppfordrer nå Oslo og Fabian Stang å ta tak i situasjonen, og vise sitt ansvar som hovedstad.

TRAKK SØKNADEN:  De borgerlige vant valget, og dermed trakk de søknaden - slik de hadde lovet - om at Tromsø skulle bli en tospråklig kommune. Ordfører Jens Johan Hjort har møtt mye motstand fra samiske talspersoner på grunn av dette.
TRAKK SØKNADEN: De borgerlige vant valget, og dermed trakk de søknaden - slik de hadde lovet - om at Tromsø skulle bli en tospråklig kommune. Ordfører Jens Johan Hjort har møtt mye motstand fra samiske talspersoner på grunn av dette. Vis mer

- Min drøm hadde faktisk vært at Oslo lager samiske skilt. Tenk på Oslos barn som får se de samiske ordene, og lærer dem å kjenne. Tenk så gode energier vi kunne fått ut av det, og tenk så mye flottere vi hadde fått det i et norsksamisk fellesskap, sier han.

Forvaltningsområdet for samisk språk innebærer nemlig samisk skilting, blant annet ved kommunegrensene og på kommunale bygg, og samiske navn på enkelte gater.

- Oslo har rettet opp en gang tidligere. Da strømmet Oslos folk ut i gatene og støttet samene, og det ble et Sameting. Det er Oslo sin fortjeneste at samene har sitt eget parlament, sier Somby.

- Ytrer ønsker om at vi blir fjernet Om Fabian Stang tar oppfordringen, vil Somby tilby sine musikalske ferdigheter til disposisjon for ordføreren i Oslo.

- Hvis Fabian sier ja til det, kan jeg komme og joike når Oslo får OL, sier Somby.

Tromsø-same Hanne Svinsås Magga (41) har bodd 20 år i Tromsø og forteller til NRK at hun nå opplever å bli sjikanert.

- Jeg har fått en god del reaksjoner. En del hyggelige, men også svært ubehagelige meldinger på min mobil. De ytrer et ønske om at det er på tide at vi ble fjernet på samme måte som forslaget, sier Svinsås Magga til NRK.

Hun sier ordbruken har vært ødeleggende for selvfølelsen til mange samer, og at hun unngår å bruke kofte på kveldstid for å slippe kommentarer. Kommunerepresentant i Tromsø, Inger Marie Kielland (SV) sier hun kjenner til at noen har skaffet seg hemmelig nummer som følge av sjikane.

- Flertallet er ikke negative til samer - Det er veldig trist at denne debatten har blitt så belastende for folk. Den har synliggjort og spisset en del fordommer som allerede lå der, sier Kielland til Dagbladet.  

- Det er ulike reaksjoner blant den samiske befolkningen. Noen oppfatter debatten som så belastende og sårende at de har trukket seg ut av den, og ikke ønsker å stå frem som en representant for det samiske. Andre reagerer med å ville vise frem sin samiske kultur tydeligere enn før, som for eksempel ved å ta i bruk samiske symbolplagg i hverdagen, sier Kielland.

Hun sier at mange personer i den norske befolkningen av Tromsø ikke føler at de kjenner seg igjen i bildet som blir beskrevet av dem.

-  Det store i flertallet er verken negative til samer eller ønsker at vi skal fremstå som lite rause overfor den samiske befolkningen. Det er noen som fisker i opprørt vann. Andre har sterke fordommer, og ytrer seg på også på en rasistisk måte i forhold til samene. Det må vi også ta på alvor, sier SV-politikeren.

- Var nok mer skeptiske enn fordomsfulle Det tidligere rødgrønne styret i kommunen sendte søknaden om tospråklig kommune i juni. De borgerlige partiene gikk til valg på en lovnad om å trekke søknaden. Kielland sier man må innse at de nok vant valget nettopp av denne grunn.

- Jeg tror mange var usikre på hva innlemmingen i forvaltningsområdet for samisk språk ville innebære, og det må vi politikere ta ansvar for. Flertallet er nok mer skeptiske enn fordomsfulle. Jeg tror også fornorskingpolitikken henger igjen som en skamplett, som gjør at man har følt det skummelt, sier Kielland.
 
Kielland sier hun nå er glad for at et enstemmig kommunestyre har gått inn for å se på andre tiltak som kan iverksettes for å ivareta samisk kultur.
 
- Det viktigste nå er kanskje å tenke fremover og finne samlende og konstruktive tiltak for å styrke og synliggjøre samisk kultur og språk i Tromsø, gjerne i dialog med Sametinget. Dette har også mange samer tatt til orde for, sier hun.

Også Somby mener det er håp for dialog.

- Man må begynne fra begynnelsen igjen. Man må bli enige om at vi fortsetter dialogen. Men denne debatten har vist at «something is rotten in the state of Tromsø». Og da er det slik at alle gode krefter må til for å få løst dette, sier Somby.

- Håper Tromsø fremdeles er den samme byen Sametingspresident Egil Olli er ikke overbevist om at Tromsø har blitt en mindre raus by.

- Jeg håper at Tromsø fremdeles er den byen jeg har blitt kjent med med et fokus på urfolk og nordområdene, hvor samisk språk og kultur er en naturlig del av dette, sier sametingspresident Egil Olli til itromso.no.

Han mener debatten rundt Tromsøs opptak i det samiske språkområdet sporet av til tider, og tar selvkritikk på at Sametinget og samiske politikere ikke var synlige nok i den foregående debatten.

- Jeg skal ikke begi meg ut på en historisk debatt om hvorvidt Tromsø er en samisk by, men vi ønsket først og fremst å legge til rette for at samer som bor i Tromsø skulle kunne få tjenester på sitt eget språk, sier Olli.