- Min sønn angrer ikke

PENDELTON (Dagbladet): - Timmy fortalte meg ansikt til ansikt at han hadde plassert bomben i Oklahoma City. At han var skyldig i at 168 mennesker døde. Og at han ikke føler noen anger. «Det ville være å lyve, pappa,» sa han til meg, sier Bill McVeigh (61) med fortvilelse i øynene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Om 11 dager blir hans eneste sønn henrettet med giftsprøyte i delstaten Indiana.

Faren til USAs verste terrorist gjennom tidene byr Dagbladet på isvann ved kjøkkenbordet i det vesle huset i Pendleton, nord i delstaten New York.

Den store mannen i romslige kortbukser og fritidsskjorte åpner døra vennlig for å snakke med Dagbladet, til tross for to store skilt med «No trespassing» - «Ingen adgang» - ved innkjørselen til huset.

Bill McVeigh har ikke stengt døra for pressefolk, bare for fotografering og båndopptak. Venner, naboer og sheriffen passer på at ingen plager Bill.

Postkassa fylles av brev og kort hver dag. De fleste skriver at de ber for Bill og hans familie.

- Omsorgen varmer, men jeg svarer aldri, sier Bill McVeigh kontant.

Tim og Timmy

- Jeg kan ikke for mitt bare liv forstå hva som har skjedd med Timmy. Jeg kaller ham Timmy. Da tenker jeg på gutten min, som var hensynsfull og snill. Tim er personen som gjorde den utilgivelige ugjerningen i Oklahoma City, men Timmy er barnet mitt. Jeg elsker ham, men jeg er ikke glad for hva han har gjort, sier den lutryggede mannen, som besøkte sønnen i fengselet for siste gang 10. april.

Oklahoma-bombingen

  • 19. april 1995: En hjemmelaget bombe med sprengkraft på over to tonn eksploderer i en leiebil i Oklahoma City. Bomben er rettet mot den føderale bygningen som heter Alfred P. Murrah. 168 mennesker blir drept, hvorav 19 er barn. 500 blir såret.
  • 21. april 1995: Golfkrigveteranen Timothy McVeigh på 26 år blir arrestert 12 mil nord for Oklahoma City. Funn i bilen viser at han sympatiserer med høyreekstremister, og FBI-agenter finner forbindelsen til bombingen via serienummeret til den leide bilen med bomben.
  • 2. juni 1997: McVeigh dømmes i en føderal rett i Denver for å ha drept åtte føderale agenter. Ifølge loven kan man be om dødsstraff for McVeigh.
  • 15. august 1997: Timothy McVeigh dømmes til døden.
  • 23. desember 1997: Terry Nichols, som er en venn av McVeigh, blir tiltalt for medvirkning til Oklahoma-bombingen. Han får livstidsstraff 7. juni 1998.
  • 19. april 2000: Et minnesmerke, Oklahoma City National Memorial, bygges der den smadrede bygningen sto.
  • 8. januar 2001: Timothy McVeigh trekker alle anker tilbake og ber om å få satt en dato for henrettelse.
  • 19. februar 2001: President Bush åpner Oklahoma City Memorial Center, som er et museum tilknyttet minnesmerket.
  • 16. mai 2001: Timothy McVeigh vil få giftsprøyta i det føderale fengselet i Terre Haute i Indiana.

Han var i fengselet sammen med Timothys lillesøster, Jennifer (27), men Timothy ville ikke klemme noen av dem da de måtte gå. Fysisk kontakt har aldri vært familien McVeighs måte å vise følelser på, ifølge venner.

Og mye tyder på at den 33 år gamle Timothy McVeigh nærmest har regissert et statsautorisert selvmord 16. mai. Han har selv bedt om at henrettelsen finner sted, og ville helst ha tv-overført sin død for hele USA.

Nå får 285 ofre fra Oklahoma se henrettelsen via lukket tv-overføring fra Terre Haute-fengselet i Indiana.

Waco-forklaring

Sliteren Bill Mcveigh har alltid vært en mann av få ord, sier de som kjenner ham. Han ble skilt fra Timothys mor da gutten var 16 år. Mora, Mildred, er nå jevnlig til psykiatrisk behandling. Høylytt krangling mellom foreldrene, erting fordi han var spikertynn i oppveksten, og mye ensomhet fordi begge foreldre arbeidet, hører til forsøkene på å forklare hvorfor Timothy McVeigh endte opp som høyreekstremist og USAs verste terrorist.

- Jeg har spurt ham om hvorfor han gjorde det. Svaret hans var at Waco utløste det hele, sier Bill McVeigh, som ikke har noen sympati for sønnens ekstreme regjeringshat.

I 1993 brant tilholdsstedet til den religiøse sekten Branch Davidian ned til grunnen i Waco etter et FBI-angrep, og 80 mennesker døde. Den dekorerte helten fra Golf-krigen Timothy McVeigh fikk bekreftet sin konspirasjonsteori om at myndighetene dreper den som ikke føyer seg. To år seinere, på nøyaktig samme dato som brannen i Waco, plasserte han bomben i Oklahoma City som fremdeles ryster USA.

Håper på telefon

- Jeg håper at Timmy ringer før henrettelsen, sier McVeigh etter en lang taushet.

På klokka på veggen, som er en gave fra United Automobile Workers etter 25 år ved samlebåndet, tikker tida ubønnhørlig framover. Ved siden av henger bildet av dattera Pollys to barn. Portrettet av Timothy er lånt ut til en tv-stasjon. De mange samtalene med pressefolk han slipper inn, synes å dempe Bill McVeighs indre smerte. Han får snakke pent om en sønn som nesten hele USA nå ønsker død.

Timothy McVeigh er ingen god reklame for motstanderne av dødsstraff. Og Bill McVeigh har full forståelse for hatet mange nærer mot sønnen.

- Timmy ringer nok ikke. Ikke etter at de nye fengselsreglene kom. Alle samtaler blir tatt opp på bånd, og etter hans død kan de offentliggjøres. Timmy er sta. Han har tatt alle av telefonlista si nå. Man må stå på lista hans for å få en telefonsamtale, sier faren, og ser ut på grønnsakshagen bak huset.

- Både bønner, mais og løk har begynt å spire, sier pensjonisten som har Pendletons grønneste fingrer.

Hva han skal gjøre 16. mai, er uklart. Sønnen har bedt familien holde seg vekk fra dødskammeret.

- Jeg har ombestemt meg fire ganger. Alt er usikkert, sier Bill McVeigh.

MINNER: BillMcVeigh, faren til den dødsdømte bombemannen Timothy McVeigh, klipper plenen i Pendleton. Han husker sønnen som omsorgsfull og snill - og som Timmy. Timothy, derimot,er personen som gjorde det utilgivelige i Oklahoma.
GIFTSPRØYTE: Timothy McVeigh henrettes 16.mai.