Mindre sykdom, men mer piller

Salget av kjente legemidler har eksplodert de siste åra, sjøl om nordmenn er mindre syke. - Kanskje er det fordi legemiddelprodusentene er gode selgere, sier forskningssjef Aage Tverdal i Statens helseundersøkelser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

AV KJARTAN MÆSTAD og TORUNN A. AARØY

Kolesterolnedsettende legemidler er et eksempel: Salget har økt sterkt de siste to årene. Men kolesterolnivået i befolkningen har gått ned.

Det mest solgte legemidlet i landet heter Zokor og er kolesterolnedsettende. Dette brukte apotekene 267 millioner kroner på å kjøpe inn siste året. Tilsvarende tall for første halvår 1996 var 77 millioner.

Likevel:

- Kolesterolnivået for 40-åringer har gått ned de siste ti årene, sier Aage Tverdal, forskningssjef for Statens helseundersøkelser som foretar jevnlige undersøkelser av 40-åringer rundt om i landet. Og det er ikke pillebruk som er årsaken til reduksjonen.

Spiser bedre

- 40-åringene bruker lite medisiner, konstaterer Dag S. Thelle, professor i epidemiologi ved Universitetet i Oslo.

Ifølge Aage Tverdal i Statens helseundersøkelser er det omlegging av kostvanene som er årsak til at kolesterolnivået går ned. Til tross for dette, øker pillesalget.

- Dette er ikke naturlig. Det er et motsetningsfylt forhold mellom kolesterolnivået i befolkningen og salget av medikamenter, sier Tverdal.
Det samme motsetningsforholdet mener han gjelder mellom blodtrykk og blodtrykksmedisiner. Også denne typen medisiner ligger høyt oppe på salgsstatistikken sammen med antidepressiva, sukkersyke og astmamedisiner. Men blodtrykket i det norske folk har holdt seg stabilt de siste åra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagbladet kan i dag presentere ferske salgstall fra Farmastat, Norsk legemiddelstatisikk AS, som viser at økningen i legemiddelsalget til apotekene har økt med 10,3 prosent siste året. Apotekene brukte nesten seks milliarder kroner på medikamenter.

Prisene stiger
Men tro bare ikke at du får kjøpe dem så billig. Apotekene skal ha sin del av kaka. I fjor solgte apotekene varer for 8,6 milliarder, en økning siste året på 9,5 prosent.
Prisene stiger raskere enn mengden. Antall dagsdoser økte med 4,1 prosent. Årsaken er at legemiddelfirmaene er flinke til å lansere ny produkter som er dyrere enn de som tidligere har vært på markedet.

- Vi ser det tydelig når det gjelder blodtrykksmedisiner. Her har det vært en del velkjente medisiner på markedet. Så lanseres det nye varianter som ikke er så ulike, bortsett fra pris, sier overlege Stein Vaaler på Rikshospitalet.

Han mener medikamentbruken kommer til å øke betydelig også i årene som kommer.

- Ingen glede

- Denne medisineringen er som å skyte fugl med hagle. Bare noen få blir truffet. En stor del av dem som får medisinen har får ingen glede av den, sier professor Thelle, som mener evnen til å forutsi hvem som virkelig behøver medisiner fortsatt er dårlig.

Han mener også at legemiddelindustrien har stor makt over legenes reseptpraksis.

- Det er legenes forhold til industrien som bestemmer. Legemiddelindustrien har vært forferdelig flinke til å markedsføre sine produkter. Men det er ikke bare deres feil. De må dele skylden med legene, sier Thelle.