Mindre til elevene - mer til lærerne

Det er resultatet av Bondevik-regjeringens «Kunnskapsløftet».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skolestatsråd Kristin Clemet sparte ikke på pengene da hun lanserte sin nye kunnskapsreform. Utdannings- og forskningsdepartementet spanderte 320 000 kroner på idédrodling, design og et eget nettsted med navnet «Kunnskapsløftet». Kommunene viste seg imidlertid å være mindre spandabel.

Mindre penger

Statistisk sentralbyrå har gått gjennom kommunens regnskapstall, såkalte KOSTRA-tall for 2005. Der viser det seg at ressursbruken i skolen reelt gikk ned fra 2004 til 2005. Mens kommunene i gjennomsnitt brukte 64 856 kroner per elev i 2004, ble det i fjor brukt i gjennomsnitt 64 691 kroner per elev. Samtidig viser endelige tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) at den gjennomsnittlige gruppestørrelsen i skolene økte fra 13,7 elever per lærer i 2004, til 13,9 i 2005. I barnetrinnet har elevtallet per lærer økt fra 13,2 til 13,4 og i ungdomstrinnet fra 14,7 til 14,9 elever per lærer.

Dette skjedde til tross for at kommunene fikk 135 millioner kroner ekstra fra staten.

Markant merbelastning

-  En økning fra 13,7 til 13,9 elever per lærer representerer i realiteten en markant merbelastning for svært mange lærere. De nye GSI-tallene kommer ikke som en overraskelse på oss som arbeider til daglig med forholdene i skolen, sier Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland

Hun sier også at lærere har rapportert om strammere budsjetter og hardere tider i Skole-Norge.

Meldingene fra Statistisk Sentralbyrå og Grunnskolens informasjonssystem er for øvrig kjærkomment nytt for Utdanningsforbundets forhandlinger med Kommunenes Sentralforbund.

Lærerne mener at arbeidsgiverne i kommunene vil stramme ytterligere til i lærernes arbeidstidsbestemmelser. Striden kan ende med streik fra midten av neste måned.

-  Lærerne hadde rett

Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) sier dette bekrefter at lærerne har hatt rett i sine anklager mot skolepolitikken.

-  Tallene viser at «Kunnskapsløftet» faktisk førte til lavere budsjetter for skolene og mer arbeid for lærerne. Da den rød-grønne regjeringen overtok, sto vi overfor en dramatisk situasjon i Skole-Norge. Vi fikk meldinger om at mange skoler måtte si opp lærere på grunn av elendig økonomi. Dette var en av grunnene til at vi i 2006-budsjettet ga kommunene et løft på fem milliarder kroner. Noe av dette har gått til skolene, og slik sett har vi snudd en akutt krise. Men vi må gjøre mer, sier Djupedal.

Et av statsrådens konkrete løfter er at lærertall per elev skal ned.

-  Vi skal ha en bedre tilrettelagt undervisning der man har rom til individuell tilpasning. Det betyr færre lærere per elev. Rent praktisk betyr det at kommunenes økonomi må styrkes også i neste års budsjett. Bondevik-regjeringens politikk har lært oss at å strupe kommunenes økonomi også er dårlig skolepolitikk, sier han.

FORBEDRER: Øystein Djupedal.
LOVTE MYE: Kristin Clemet.
MER Å GJØRE: - En økning fra 13,7 til 13,9 elever per lærer representerer i realiteten en markant merbelastning for svært mange lærere, sier Helga Hjetland i Utdanningsforbundet.