Minerydderen

Navn: Eva Bjøreng Alder: 48 Yrke: Generalsekretær

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • - Jeg skal kjempe helt til det siste! Helt til hver enkelt får oppsigelsesbrevet i hånda. Sa Eva Bjøreng. Året var 1991, høstværet var labert, og det var langt mellom gledesstundene i Kreditkassen. Bankens hovedtillitsvalgte kjempet med nebb og klør for å berge levebrødet til flest mulig av de 5000 ansatte banken hadde. Hun måtte være vitne til at 745 kolleger mistet jobben.
  • Men Bjørengs iherdige innsats gjorde inntrykk på folk flest. Omsorgen for kollegene og motet til å gå i tøffe forhandlinger med bankledelsen var da også så godt forankret at hun overlevde tre styreformenn og tre administrerende direktører.
  • Staten reddet seinere Kassa med en ubegripelig stor pengesum. Bjøreng ble leder i YS. Og da nye bankdirektører viste muskler og ble fusjonskåte, hadde den tidligere bankfunksjonæren hoppet over gjerdet og blitt direktør i Reiselivsbedriftenes Landsforening.
  • I dag tiltrer hun stillingen som generalsekretær i Norsk Folkehjelp. Og bryter dermed en 60 år lang tradisjon med mannlige ledere i arbeiderbevegelsens svar på Røde Kors. Folkehjelpa, som den heter blant folk, driver humanitært arbeid i 33 land, har 120 ansatte på hovedkontoret, og sysselsetter over 3000 hjelpearbeidere og lokale mineryddere. Bjøreng får nok å bryne seg på.
  • Men hun er en tøff dame, slik jenter gjerne er når de er født i Telemark. Hun er gift med en bankmann og sa en gang i et avisintervju at hun traff mannen sin mellom to uttaksbilag: - Han var soussjef, og følgelig på arbeidsgiversiden, og det irriterte meg. Men jeg sa til meg selv at når Gro Harlem Brundtland kan gå til sengs med en Høyre-mann, da kan jeg gå til sengs med en soussjef.
  • Årene på arbeidsgiversiden har sikkert også gitt henne innsikt i de problemer ledere har å bale med. Hun stelte med informasjon og næringspolitikk i reiselivsbransjen i tre år, og deltok også i Næringspolitisk Forum i NHO i ett års tid. Den tidligere tillitskvinnen for utskjelte og hundsete bankfunksjonærer tar med seg et utvidet kontaktnett og mange nye erfaringer til Folkehjelpa. Hennes grunnfestede tro er at arbeidstakernes synspunkter trengs i alt påvirkningsarbeid overfor offentlige myndigheter.
  • Attpåtil er hun kunstinteressert. Og drømte en gang om å bli journalist. Det slapp hun. «Noen» ville at hun skulle utrette mer enn som så.