Minister for de gode ord

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det retoriske spørsmålet lød «Har vi en menneskerettighetspolitikk?» da statsråd Hilde Frafjord Johnson i går la fram landets første årsrapport om Norges innsats for menneskerettighetene både hjemme og ute.
  • Svaret må bli et slags rungende «tja». Først skal vi ta et økonomisk hvileskjær på statsbudsjettet. Så skal Schengen-avtalen kunne sette en effektiv grense mellom oss og de landene som produserer flyktninger og asylsøkere ute i verden. Og så skal regjeringen komme med en handlingsplan og en stortingsmelding. På den annen side er det denne regjeringen som har sørget for at de internasjonale menneskerettighetene skal innarbeides i norsk lov.
  • I ly av 50-årsjubileet for Verdenserklæringen om menneskerettighetene som skal markeres i morgen, lister rapporten opp ti tiltak som skal vise at det er sentrumsregjeringen som er best på menneskerettigheter. Det er likevel ikke vanskelig å finne svakhetene i bevisrekka. I et hovedspørsmål som retten til å søke asyl i annet land, utgjør den forestående Schengen-avtalen en klar trussel mot rettighetene i Artikkel 14 i Verdenserklæringen. Saken blir ikke bedre av at statsråden gikk langt i å si seg fullstendig enig i dette, uten å peke på virkemidler som kan styrke flyktningenes menneskerettigheter.
  • Samtidig som regjeringen skryter av å fremme lover som skal redusere tvangsbruk og overgrep, gir den nye og utvidete fullmakter til bruken av tvang overfor de svakeste pasientgruppene. Forslaget til psykiatrilov reiser delvis de samme spørsmål som den tidligere tvangsloven mot psykisk utviklingshemmete gjorde.
  • Dermed blir også Frafjord Johnsons oppgave i regjeringen åpenbar. Hun er ingen operativ statsråd når det gjelder å ivareta menneskerettighetene i Norge. Da blir hun sittende uten mannskap eller makt nok å drive igjennom en politikk som utfordrer fagstatsrådene. Selv om statsråden er en så engasjert kapasitet som Frafjord Johnson, er problemet iøynefallende for alle som vil se. Det er Bondeviks utfordring å finne løsningen.