Minister var kurer

Tidligere utenriksminister i Sverige, Sten Andersson, var kurer for norsk motstandsbevegelse under krigen. I 1945 meldte han seg også til et frivillig korps nedsatt av den svenske regjering som skulle drive nazistene ut av Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Disse oppsiktsvekkende informasjonene kommer fram i boka «I skuggen av et hjälteland» som snart blir utgitt i Sverige.

Det er frilansjournalisten Charlotta Sjöstedt som har skrevet boka. Den gis ut 9. april - 59 år etter okkupasjonen. Og Sjöstedt, som har dykket ned i det som fins av både norske og svenske arkiver, i tillegg til å ha intervjuet et utall svenske frivillige, ønsker å endre på bildet av Sverige som landet som sviktet.

- Jeg tror ikke nordmenn er modigere enn svensker. Det var tilfeldighetene som brakte oss i den situasjonen vi havnet i, sier Sjöstedt til Dagbladet.

Fare for livet

Den tidligere utenriksministeren Sten Andersson var imidlertid en av flere tusen svensker som ikke syntes den svenske regjeringen gjorde nok for å hjelpe Norge. Sten Andersson ble derfor kurer, med den norske motstandsbevegelsen som oppdragsgiver. Ifølge Sjöstedt var Andersson to ganger over på norsk side - med fare for sitt eget liv. Kurerene leverte informasjon, penger og våpen til norsk motstandsbevegelse.

Sa farvel

Hovednyheten i boka til Sjöstedt er imidlertid at den svenske regjeringen 6. april 1945 besluttet å sette ned et korps av frivillige. Dette korpset skulle gå inn i Norge og jage ut nazistene, hvis de ikke dro frivillig. Den tidligere utenriksministeren Sten Andersson var en av 6400 frivillige som meldte seg til tjeneste. Sten Andersson var da 20 år gammel. Til den svenske avisa Aftonbladet sier den tidligere topp-politikeren:

- Da jeg meldte meg til tjeneste, sa jeg farvel til livet. Jeg trodde ikke dette skulle gå bra.
Andersson er kritisk til den svenske regjeringen:

- Jeg var antinazist - norske venner var blitt drept. Jeg synes den svenske regjeringen opptrådte feil som ikke hjalp til med å drive ut nazistene. Det måtte jeg ta konsekvensen av, sier Andersson til Aftonbladet.