De siste ukene har kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) overprøvd statsforvaltere i minst to saker, i de Sp-styrte kommunene Kragerø og Øvre Eiker. På valgkampturné i Vennesla, der Sp har varaordføreren, varslet Gjelsvik i tillegg at han vil ha mer liberale regler for bygging i strandsonen - og at statsforvaltere må legge mer vekt på hva lokalpolitikerne mener.

- Statsråden kan gripe inn i enkeltsaker, men her reises to spørsmål: Hvorfor gripes det inn i nettopp disse sakene - og vet statsråden at han går inn i saker som er styrt av rettsregler og ikke politikk? spør Fredrik Holth, jurist og ekspert i plan- og bygningsrett og dosent i juridiske fag ved NMBU, i Dagbladet.

- Uvanlig og svært mangelfull

Statsforvalteren, tidligere Fylkesmannen, skal passe på at Stortinget og regjeringens vedtak blir gjennomført. Holth mener statsråd Gjelsviks inngripen i enkeltsaker hvor Statsforvalter har klaget på kommuners vedtak er «uvanlig». Slike saker overføres vanligvis til en settestatsforvalter, ifølge juristen.

- I klagen i saken fra Kragerø, legger statsforvalter til grunn at en dispensasjon til etablering av flytebrygger vil være alvorlig og vesentlig tilsidesettelse av hensynene bak byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen, sier Holth.

Stortinget har satt strenge rettslige vilkår for å kunne gi dispensasjon i strandsonen.

- Vi har etter hvert et omfattende antall uttalelser fra Sivilombudet og domstolene på hvordan disse reglene skal forstås. Etter mitt syn, er statsrådens avgjørelse svært mangelfull, både når det gjelder begrunnelse og rettslig forankring, sier Holth.

Minister Sigbjørn Gjelsvik skriver til Dagbladet at strandsonen i området rundt Kragerø «generelt sett forvaltes strengt».

- Det skal like fullt gjøres en konkret vurdering av den enkelte sak, og i denne saken mener vi det er riktig å gi de særskilte personlige hensynene avgjørende vekt, sier kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik til Dagbladet i en mail.

- Forskjellsbehandling

Holth er ikke imponert over Gjelsviks svar, og mener statsråden viser «manglende forståelse av skillet mellom politikk og juss».

- Statsrådens inngripen kan skape inntrykk av at politikken er avgjørende for utfallet i saker som skal være styrt av rettsregler. Manglende forståelse av skillet mellom juss og politikk i kommunene leder allerede i dag til utstrakt forskjellsbehandling av borgerne. Statsrådens avgjørelse i enkeltsak, hvor utfallet er styrt av rettsregler, har ingen relevans og vekt i framtidige saker, sier Holth.

Stortinget har vært klare på at det skal mye til for å gi dispensasjon for utbygging i strandsonen.

- Det er ikke rart Stortingets målsettinger om stans i nedbyggingen av strandsonen ikke nås, når den holdningen og rettsforståelsen statsråden legger i sitt vedtak er førende, sier Holth.

Uenige ministere

Dagbladet har hatt en rekke saker om den omfattende utbyggingen i Oslofjordens strandsone. Både Oslofjordens friluftsråd, jurister og OECD mener kommunene har for stor mulighet til å gi dispensasjoner og ønsker et strengere lovverk. Også klima- og miljøminister Barth Eide varsler innstramminger.

Oslofjorden-utbygginger: - Helt koko

At kommunalminister Gjelsvik ønsker mer liberale regler i strandsonen, varslet han tidlig i sin ministerkarriere. Sp-ministeren ønsker mindre statlig regulering og økt makt til kommunene.

- Når det gjelder strandsonen, ønsker regjeringen en politikk med mer differensiert forvaltning av strandsonen: «Regjeringa er opptatt av ei differensiert forvaltning av strandsone», sier Gjelsvik til Dagbladet og viser til årets tildelingsbrev til statsforvaltere:

Her står det at «det skal sikres en mer differensiert forvaltning av strandsonen, med økt handlefrihet og større muligheter for næringsutvikling og bosetting i spredtbygde strøk langs kysten i strandsonens sone 3. Arealbruken må i størst mulig grad avklares gjennom planlegging, og ikke gjennom dispensasjoner. I 2023 skal dispensasjonspraksis i Oslofjorden følges særlig opp for å ivareta nasjonale interesser og hindre bit-for-bit-utbygging».

- Det er slått tydelig fast i tildelingsbrevet til statsforvalterne for inneværende år at «oppfølging av nasjonale mål og ambisjoner må tilpasses lokale forhold. Det lokale selvstyret er viktig, og statlige og regionale myndigheter skal legge vekt på lokaldemokratiet når det vurderes om det skal fremmes innsigelse eller innvending», skriver Gjelsvik til Dagbladet.

- Minister i baret

Når det gjelder saken i Kragerø, skriver kommunalminister Gjelsvik til Dagbladet at «det skal gjøres en konkret vurdering av den enkelte sak, og i denne saken mener vi det er riktig å gi de særskilte personlige hensyn avgjørende vekt».

- Denne vurderingen ser ut til å være ren synsing. I motsetning til Statsforvalteren i Telemark og Vestfold, som forankrer klagen i rettslige relevante hensyn og i rettskilder, går statsråden rett i baret og gjør spørsmål om brygge til politikk, til tross for at det er juss, svarer Holth.

Han mener forarbeidene til loven, uttalelser fra Sivilombudet og avgjørelser fra domstolene er tydelig på at personlig hensyn ikke kan tillegges avgjørende vekt - og sjelden vil kunne tillegges stor vekt.

- Dette kan man selvsagt være uenig i, men da er det en oppgave for Stortinget å rydde opp i dette, ikke statsråden, sier Holth.

MENINGER

Det siste vi trenger!

Til Dagbladet skriver kommunalminister Gjelsvik at «det skal gjøres en konkret vurdering av den enkelte sak, og i denne saken mener vi det er riktig å gi de særskilte personlige hensyn avgjørende vekt».

Videre melder departementet at departementet kan ta over saker når de har «spesiell karakter». «Departementet fant etter en konkret vurdering av klagesaken i Kragerø kommune var et slikt særegent tilfelle», skriver de videre.

- Denne vurderingen ser ut til å være ren synsing. Den mangler forankring i rettslig relevante kilder. I motsetning til Statsforvalteren i Telemark og Vestfold, som forankrer klagen i rettslige poenger, går statsråden rett i baret og gjør spørsmål om brygge til politikk, men det er juss, svarer Holth.

Oslofjorden verst i Skandinavia

Ikke oversikt

Statsforvalter i Agder, Gina Lund, viser til at i saker hvor de som statsforvalter klager på kommunenes dispensasjonsvedtak, er oppnevning av settestatsforvalter regelen.

- Jeg har ikke oversikt over hvor ofte det har skjedd tidligere at en statsråd går inn og «overtar» enkeltsaker, og kan derfor ikke si noe om hvorvidt dette er vanlig, sier Lund.

Hun sier videre at Statsforvalteren i Agder forholder seg til «alle spørsmål til gjeldende lov og forskrifter, det gjelder også saker i strandsonen».

- Dersom statsråden ønsker en annen og «mer liberal praktisering …» legger vi til grunn at det tas politiske grep for å endre dagens regelverk, sier Lund til Dagbladet.

Statsforvalter i Oslo og Viken, Valgerd Svarstad Haugland sier følgende:

- Vi har merket oss hva statsråden gjør og dersom vi får nye, skriftlige signal fra regjeringen gjennom oppdragsbrev og tildelingsbrev, vil vi rette oss etter det, sier hun.

Denne stranda slo alle plastrekorder

- Vær varsom, statsforvaltere

- Hva så med sakene i Kragerø og Øvre Eiker? lurer Dagbladet.

- Etter min mening hadde klagesakene fra Kragerø og Øvre Eiker kommune utvikla seg på en slik måte at det var formålstjenlig for alle parter at Kommunal- og distriktsdepartementet behandlet sakene, og ikke et setteembete, svarer Gjelsvik.

Han legger også til:

- Det er kommunen selv som gir rammene for hvordan de ønsker å bruke sine arealer. Statsforvalteren skal derfor være varsom med å overprøve beslutninger som hører til det lokalpolitiske skjønnet. Samtidig skal statsforvalteren se til at nasjonale og viktige regionale interesser blir tilstrekkelig ivaretatt i enkeltsaker.