ELGJAKT: Illustrasjonsfoto. En elgjeger med svart elghund ser utover skogen mens de er på jakt i Østerdalen. Foto: Erlend Haarberg / NN / Samfoto
ELGJAKT: Illustrasjonsfoto. En elgjeger med svart elghund ser utover skogen mens de er på jakt i Østerdalen. Foto: Erlend Haarberg / NN / SamfotoVis mer

Minnemarkering for ulvetatte hunder

- Mange vil ha ulv, men ikke der de selv ferdes.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Torsdag ettermiddag denne uken skal flere jegere i Elverum arrangere et fakkeltog til minne om ulvtatte hunder. En av initiativtakerne, jegeren Ole Gunnar Stenbrenden, forteller at en jaktkamerat nylig mistet jakthunden sin. Det er dette som skal markeres.

- Fakkeltoget er en sympatierklæring for de som har mistet hundene sine på grunn av ulveangrep, og vi ønsker å sette søkelyset på ulvesituasjonen og den belastingen det har blitt for oss som bor i ulvesona, skriver Stenbrenden i en SMS til Dagbladet.

- Sympatierklæring Egentlig skulle markeringen bare skulle en minnestund med tenning av lys, som en sympatierklæring fra venner og bekjente.

På grunn av stor og positiv respons har arrangementet imidlertid blitt gjort om til et fakkeltog. Stenbrenden forteller at initiativtakerne opplever at både politikere og lokalbefolkning støtter saken deres.

- Vi har noen politikere fra området, og de skjønner vår situasjon og er veldig enige. Vi har fått veldig mange gode tilbakemeldinger fra folk i og utenfor ulvesona. Alle som er berørte og bor i sona deler vårt syn, skriver Stenbrenden på SMS til Dagbladet.

- Kan bli flere hundre Flere tilsvarende lysmarkeringer har blitt arrangert i Sverige tidligere i år. Til NRK fortalte Stenbrenden at fakkeltoget skal gå fra rådhusplassen i Elverum, bortover Storgata, og tilbake samme veien. Han tror det kan bli flere hundre deltakere, og håper at folk vil vise større forståelse for hvordan det er å leve med ulv i nærområdet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi håper at personer utenfor utenfor ulvesona forstår vår frustrasjon og gjør seg noen refleksjoner. Mange vil ha ulv, men ikke der de selv ferdes, skriver Stenbrenden.

Han gir uttrykk for at det er vanskelig å leve med ulv i nærområdet, og at han ikke tror alle politikerne har forstått alvoret i saken.

- Vi som bor her har brukt området mellom Glomma og Sverige til jakt og trening i alle år, men nå er det slutt. Risiko for ulveangrep overskygger gleden ved å bruke skog og mark. Ulveobservasjoner har blitt dagligdags, skriver Stenbrenden.

Dømt for ulovlig ulvejakt I april i år ble fem menn dømt for ulovlig ulvejakt i Hedmark. Fire av de fem er fra Elverum. Den hovedtiltalte i saken, en 48-åring, ble dømt til ett år og åtte måneders fengsel. En 43 år gammel mann ble dømt til et års fengsel, mens en 52-årig og en 34-årig mann ble dømt til ti måneders fengsel. En 45-åring fra Engerdal ble dømt til et halvt år i fengsel.

Én mistet retten til å drive jakt i to år, mens tre av de dømte mistet retten til jakt i tre år. Mannen som fikk en strengeste dommen ble fradømt retten til å jakte i fem år.

De ble dømt på bakgrunn av den såkalte mafiaparagrafen, som gir skjerpet straff dersom et lovbrudd er begått av en organisert kriminell gruppe. Alle de dømte anket, og ankesaken skal opp for retten igjen 1. mars neste år, i Eidsvating lagmannsrett.

Da de dømte først ble arrestert, uttalte førstestatsadvokat Terje Istad seg om hva de fem var mistenkt for å ha gjort. Han understreket også at Norges ulvebestand er kritisk lav, og at all ulovlig felling derfor er å regne som alvorlig miljøkriminalitet.

- Vi har avdekket grupperinger som organisert og målrettet tar ut ulv ulovlig når de har mulighet. De legger ned betydelig tid og krefter i dette, sa førstestatsadvokaten til Dagbladet.