Minner i kø

Miksmasteren, magasinkomfyren, barberstolen, leker. Alt finnes nå på Bymuseet i Oslo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EN BITTE LITEN lekesymaskin henrykker et pikesinn. Hadde jeg fått den da jeg var barn, ville jeg følt meg i himmelriket.Enn si koppestellene som står i monteren ved siden av på Oslo Bymuseum, eller dukkevognene på gulvet.Og enhver gutt ville jublet over den rød brannbilen fra 1920-åra, selv dagens gutter som er godt vant.Leker er også en del av historien, og fram til andre verdenskrig var kjøpeleker sjeldne gleder som i beste fall hørte jul- og bursdager til.Fortidas gleder er en del av Oslo Bymuseums jubileumsutstilling; «Om 100 år - er allting glemt?», som åpnet på Frogner i går kveld.

DET ER 100 ÅR siden Bymuseet ble opprettet og museet feirer seg selv med Oslo-minner gjennom 100 år, en utstilling som vil glede publikum i alle aldrer. Man får lyst til å ta på gjenstandene, løfte dem, kjenne, men man kan ikke være klåfingret i selskap med klenodiene.Hvordan ser det elegante kjøleskapet fra 1920-åra ut innvendig? Hvor stammer den rare, søte sjokoladekanna fra som er dekorert med Henrik Wergelands portrett?Og hvem kan ha laget den nesten komiske og kolossale oppsatsen for krydder, eddik, sennep osv. som står oppstilt sammen med slageren fra Alessi; den høye sitronpressen?Dikotomi heter det når man stiller kontraster opp mot hverandre.

INGENTING BLIR stygt uten at også noe er pent, intet blir gammelt, hvis det ikke finnes nye ting.Miksmasteren som revolusjonerte husmorens hverdag er naturligvis på plass, vidunderlige kjeksbokser, tobakksesker i blikk for Blue Master og Hobby og andre, sigarettetuiet som var en vanlig gave til konfirmanter inntil bare noen få tiår siden. Magasinkomfyren, vaskebrettet og sinkbalja som også ble brukt som badebalje for småbarn.Barberstol fra Valeur Barberer og Frisør i Storgata, «pinnestol» fra Vinkelkafeen på Majorstua, en stol som minner mistenkelig om Arne Jacobsens kjente. Høyfjellsola er der, den digre hårtørreren og papiljottene. Klær og bybilder.

EN STOR OPPLEVELSE å vandre gjennom Bymuseets saler. Minner fra egen fortid og foreldre og besteforeldres kommer i kø, mens vi angrer på alt vi har kastet. Hvorfor ga vi det ikke heller til Bymuseet?For de aller fleste gjenstandene er gaver fra så vel arbeiderklassen som fra de mer fasjonable borgere av hovedstaden og er ledsaget av en historie. Det mest fornemme innslaget er antakelig prismekronen fra Slottet, solgt på auksjon da Slottet gikk over til elektrisk belysning i 1903. I 1934 kom den til Bymuseet som også byr oss flere andre spennende utstillinger. Om bananen blant annet som også fyller 100 år. Flombelyst utenfor hovedinngangen står kjempebananen som i sin tid bodde på taket til Banan-Matthiessen på Filipstad i Oslo. Kong Olavs barndom, Kristiania i 1905, pluss museets faste utstilling.Søndagsutflukten er reddet.