«Minner om å vandre gjennom gatene i Beirut under krigen i 1982»

Dagbladets utenriksreporter, Einar Hagvaag, i hjertet av Aten-opptøyene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| Les også: Politiet brenner som fakler

ATEN (Dagbladet): Syntagma, som er hjertet i Aten og i Hellas, var tettpakket med demonstranter, tusener på tusener, da ei gruppe anarkister med ansiktene dekket av masker plutselig brøyt ut av folkemassen og gikk løs på politifolkene med digre balltrær.

Politiet holdt stand.

Men noe etterpå kastet de bensinbomber mot politifolkene, som med ett sto midt oppe i flammene.

Oppe fra parlamentet, dit vi hadde kommet oss fordi politifolkene i full opprørsmondur var opptatt av helt andre ting, kunne vi etter hvert se sammenstøtene mellom politi og demonstranter bølge fram og tilbake.

Bensin-bomber og tåregass-granater. Tidvis lå hele torget, oppkalt etter Grunnloven, altså Syntagma, i røyk.

Tårene trillet og nysene kom fra nesene til alle som ikke hadde gassmaske.

Demonstrantene kom i flere tog og fra flere hold. Tidvis var det sammenstøt fra tre kanter.

I det fjerne gikk noen til stormangrep på en bank, et enkelt symbol på den kapitalismen som har kjørt Hellas rett i grøfta.

Folk som ikke deltok i demonstrasjonene flyktet snart hit, snart dit.

SmåkrigMidtbyen i Athen var i går i en slags småkrig, det som spanjoler kaller gerilja, men, så vidt vi kunne se, uten skarpe skytevåpen.

Opprørerne gikk til såkalte nålestikk-angrep mot politiet, snart her, snart der.

Og straks politiet satte inn innsatsen på ett hold, fikk de angrep fra et annet.

<strong>DRAMATISK:</strong> Dagbladets team opplevde opptøyene i Athen i dag på nært hold. «Opprørerne gikk til såkalte nålestikk-angrep mot politiet, snart her, snart der.
Og straks politiet satte inn innsatsen på ett hold, fikk de angrep fra et annet», skriver Einar Hagvaag i denne reportasjen. Foto: Hans Arne Vedlog
DRAMATISK: Dagbladets team opplevde opptøyene i Athen i dag på nært hold. «Opprørerne gikk til såkalte nålestikk-angrep mot politiet, snart her, snart der. Og straks politiet satte inn innsatsen på ett hold, fikk de angrep fra et annet», skriver Einar Hagvaag i denne reportasjen. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Å komme seg ut fra Syntagma tidlig på ettermiddagen var vanskelig og kronglete.

Det minnet stedvis denne medarbeideren om å vandre gjennom gatene i Beirut undert krigen i 1982, bortsett fra at ingen hus var bombet fra fly.

Bygninger sto i brann Et sted forsøkte brannvesenet å slokke en bygning som brant i alle etasjer. Hundre meter bortenfor sto en brannbil i flammer.

Ved tempelet for Zeus satt noen tyrkiske journalister fra nyhetsbyrået Ihlas med senkede hoder på fortauet.

Deres reportasjebil, med satellitt-antenne på taket for å sende fjernsynsbilder fra stedet og fullt studio innendørs, sto i lys lue.

Alle søppel-korger sto i brann. Biler og motor-sykler var enten utbrente eller ennå i brann.

Sirener på alle kanter. Stengte gater. Kiosker enten stengt eller utbrente. Vindusruter i butikkene slått inn og glassbiter på fortauet.

Folk hastet i vei med munnbind eller lommetørklær for ansiktet, mens de ringte hjem i mobil-telefonene for å melde fra til noen.

Knapt biler og motor-sykler, uten om de som tilhører politiet og brannvesenet, var å se i gatene.

KRISEN I HELLAS

• Underskuddet i det greske statsbudsjettet skal reduseres fra 13,6 prosent av bruttonasjonalprodukt i fjor til 2,6 prosent i 2014.

• Statsgjelden, som trolig vil øke til 149 prosent av bruttonasjonalprodukt i 2013, skal ned til 144 prosent innen utgangen av 2014.

• Lønningene i offentlig sektor fryses de neste fire årene.

• Jule-, påske- og sommerbonuser, kjent som månedslønningene for 13. og 14. måned, forsvinner for dem som tjener over 3 000 euro i måneden. For andre kan ikke disse bonusene overstige 1 000 euro.

• Godtgjørelser for offentlige ansatte blir kuttet med ytterligere 8 prosent. Disse godtgjørelsene utgjør en betydelig del av inntekten til de ansatte og ble redusert med 12 prosent ved siste sparerunde i mars.

• Momsen, som ble økt fra 19 til 21 prosent i mars, settes til 23 prosent.
• Avgiftene på drivstoff, sigaretter og alkohol økes med 10 prosent.
• Regjeringen skal også gå gjennom lovverket som sier at private bedrifter ikke kan si opp mer enn to prosent av arbeidsstyrken i løpet av en måned. Det vil også bli innført en ny minstelønn.

• Energi- og transportmarkedet skal liberaliseres.

• Pensjonsalderen, som i dag er 60 år for kvinner og 65 år for menn, skal knyttes til forventet levealder. Førtidspensjon skal begrenses med mål om å forby pensjonering før fylte 60 år.

• Pensjonene skal kuttes. Gjennomsnittslønn gjennom hele yrkeslivet skal heretter danne grunnlaget for pensjonen, i stedet for lønn ved pensjonsalder.

(NTB)

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer