Klima

Minnesmerket for død isbre: - Bare dere vet om vi klarte det

Okjökull er den første av Islands isbreer som har gått tapt som følge av klimaforandringer, ifølge forskere. Nå advarer de om at den langt ifra blir den siste av isbreene som dør.

ERKLÆRT DØD: På satelittbildet til venstre fra september 1986 er den tidligere kjempen Okjökull allerede i ferd med å minke. På bildet til høyre, fra august 2019, er det bare en liten flekk igjen av den tidligere kjempen. Foto: NASA Earth Observatory
ERKLÆRT DØD: På satelittbildet til venstre fra september 1986 er den tidligere kjempen Okjökull allerede i ferd med å minke. På bildet til høyre, fra august 2019, er det bare en liten flekk igjen av den tidligere kjempen. Foto: NASA Earth ObservatoryVis mer

Den 18. august skal forskere samles for en minnestund på toppen av vulkanen Ok på Island, melder NASA Earth Observatory.

Den avdøde de skal minnes er Okjökull - en tidligere ikonisk isbre som smeltet vekk i løpet av det 20. århundre og i 2014 offisielt ble erklært død.

- Minnesmerket er det første i hele verden som settes opp til ære for en isbre som har gått tapt etter klimaforandringer, uttaler Cymene Howe, en forsker på antropologi ved Rice University i Texas, USA, overfor The Guardian.

Hun understreker at minnemarkeringen om noen dager burde rette oppmerksomhet mot det som verden nå har mistet, og det som vi kan komme til å miste for godt hvis smeltingen av isbreene fortsetter i samme tempo.

Bare bruddstykker igjen

Ved hjelp av satellittbilder er det enkelt å se hvordan Okjökull har gått fra å være en ikonisk kjempe til å være det bruddstykket av en isflekk vi ser i dag.

Et geologisk kart fra 1901 viser at isbreen den gang skal ha strukket seg over et område på rundt 38 kvadratkilometer.

I 1978 viser bilder at isbreen hadde krympet inn til å være på knappe tre kvadratkilometer - og på satellittbilder fra 1986 framstår ikke Okjökull som stort mer enn en hvit flekk.

I august 2019 var det mindre enn én kvadratkilometer igjen av den tidligere kjempen, og bare bruddstykker av tynn is igjen.

TYNN IS: Okjökull har krympet enormt over det 20. århundre, og ble for fem år siden erklært død. Her er den lille flekken som er igjen avbildet i augsust 2019.
TYNN IS: Okjökull har krympet enormt over det 20. århundre, og ble for fem år siden erklært død. Her er den lille flekken som er igjen avbildet i augsust 2019. Vis mer

Nyere satellittbilder viser også områder med blått vann som sannsynligvis har sammenheng med den varme lufta som traff Island etter å ha reist gjennom Europa og opp til Grønland i juli.

Nå har altså Okjökull har krympet såpass mye at den ikke har nok masse til å bevege seg. En isbre som står stille er, ifølge flere definisjoner, en død isbre.

«Bare dere vet om vi klarte det»

Forskere fra Rice University, den islandske forfatteren Andri Snær Magnason og geologen Oddur Sigurðsson kommer til å lede seremonien 18. august i Borgarfjörður hvor et minnesmerke for Okjökull også skal avdekkes:

«I løpet av de neste 200 åra er det forventet at alle isbreene våre skal samme vei. Dette minnesmerket er her for å anerkjenne at vi vet hva som skjer og hva som må gjøres. Bare dere vet om vi klarte det».

FIRKANTET: Et isfjell NASA oppdaget tidligere i oktober vekker oppsikt på grunn av sin helt spesielle rette og firkantede form. Video: CNN Vis mer

Merket er datert til august 2019, og bærer også ordene «415 ppm CO₂» som viser til det rekordhøye nivået av CO₂ på 415 deler per millioner karbondioksid som ble registrert i atmosfæren i mai, ifølge CNN.

Okjökull var en gang i tida en del av isbre-gruppa Langjökull; en av Islands åtte regionale isbreer. Isbreer dekker rundt ti prosent av Island, og er dermed en stor del av det islandske landskapet.

- Island mister for tida rundt 11 milliarder tonn ismasse hvert år. Alle av landets 400 isbreer kommer sannsynligvis til å møte samme skjebne som denne, understreker Dominic Boyer, en professor ved Rice University, overfor CNN.

Boyer har studert virkningene av isbresmelting på det islandske samfunnet. Han mener at alle Islands isbreer kommer til å være smeltet innen de neste 200 åra.

Tapet av disse breene har flere ringvirkninger som blant annet påvirker landets vannressurser, infrastruktur, og til og med hvorvidt landet hever seg i og med at isbremassene blir lettere.

- Unormalt mye ismelting

Nest etter Antarktis er det Grønland som har den største konsentrasjonen av is på jorda. Nå varmes temperaturen på klodens nordligste punkt opp dobbelt så raskt som resten av verden, skriver The Guardian.

Juni i år skal dessuten være den varmeste juni-måned siden målingene startet på 1880-tallet.

Forskere slår alarm om at den voldsomme temperaturstigningen på Arktis er uunngåelig, og potensielt kan skape et vippepunkt for klimaet:

En banebrytende kartlegging av havbunnen rundt Grønlands massive isbreer gjort av NASA i 2018, viser at hastigheten på issmeltingen og påfølgende havstigning vil kunne gå mye fortere enn tidligere antatt. Utviklingen er så godt som umulig å stoppe.

Bare i juli i år rant 200 tonn med vann ut i havet fra Grønland.

- Det er unormalt mye issmelting. Vi så sist en slik smelteperiode i 2012 og disse kommer bare hyppigere og hyppigere, uttalte klimaekspert Eystein Jansen ved Bjerknessenteret til Dagbladet tidligere denne måneden.

Han advarer mot at den pågående issmeltingen på lang sikt kan føre til flere meter med stigning i havnivået.

Mister seks ganger så mye is

Isen rundt Sydpolen smelter også stadig raskere som følge av varmere vann, meldte Dagbladet om tidligere i år. Det betyr at Sydpolen mister seks ganger så mye is årlig sammenliknet med for førti år siden.

I Antarktis er Thwaites, en av områdets største isbreer, i ferd med å gå i oppløsning. Snart har så mye av breen smeltet at resten ikke kan reddes - selv om vi stopper klimaendringene, frykter forskere.

Havnivåene har allerede steget med om lag 20 centimeter siden 1900. Funnene kan være et nytt tegn på at jordkloden kan stå overfor katastrofale konsekvenser dersom endringene fortsetter i samme tempo.

- Ettersom isen i Antarktis fortsetter å smelte bort, forventer vi at havnivået vil stige med flere meter i de kommende århundrene, sier Rignot til Sciencedaily.com.