Minst 12,2 milliarder bistandsdollar hoper seg opp

Lekkasje fra kommende NORAD-rapport avslører at FN ikke klarer å bruke opp pengene vi gir.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En evaluering bestilt av NORAD - Direktoratet for utviklingssamarbeid for norske myndigheter, viser ifølge den amerikanske kanalen Fox News at fire av FNs store bistandsorganisasjoner i løpet av 2009 hadde samlet opp minst 12.2 milliarder dollar (66.5 milliarder kroner) i ubrukte bistandspenger.

Når summene legges sammen var pengene de satt på ved utgangen av året 84 prosent av alt de hadde fått inn i 2009. De hadde altså bare klart å bruke 16 prosent av midlene.

For tidlig å kommentere
Rapporten er foreløpig konfidensiell. Organisasjonene som er evaluert er FNs utviklingsprogram UNDP, Verdens matvareprogram WFP, FNs barneprogram UNICEF og FNS befolkningsfond UNFPA. I tillegg er FNs høykommisær for flyktninger UNHCR omtalt i rapporten.

Det er det franske analysefirmaet IDC som står bak. Ifølge en tweet fra Norads evalueringsavdeling fikk de oppdraget i september i fjor. Lederen for arbeidet er Stefano Migliorisi.

- For tidlig å kommentere
- Denne rapporten kommer etter planen i august. Det er for tidlig å si noen om den ennå, sier NORADs seniorrådgiver Siv Lillestøl til Dagbladet.

Det er høringsnotatet Fox News har fått tak i. Dette skal nå gjennomgås av de berørte organisasjonene, som kan rette på eventuelle faktafeil og komme med kommentarer.

Rapporten har tittelen «Activity Based Financial Flows in U.N. system: a Study of Select U.N. Organizations». NORAD la ut anbudsbestillingen i juli i fjor.

Norad har ansvar for at det blir gjennomført evalueringer av tiltak som får støtte over det norske utviklingsbudsjettet. De velger ut saker som skal evalueres over et treårig program.

FEILERNÆRT: 11 måneder gamle Abdifatah Hassan i Leger uten grensers flyktningleir i  Dadaab.  FN flyr nå telt og andre forsyninger inn i Kenyas overfylte leir som nå får 1300 somaliere daglig. De omtalte pengene i den nye NORAD-evalueringen er satt av til andre formål. Foto: AFP PHOTO/Roberto SCHMIDT
FEILERNÆRT: 11 måneder gamle Abdifatah Hassan i Leger uten grensers flyktningleir i Dadaab. FN flyr nå telt og andre forsyninger inn i Kenyas overfylte leir som nå får 1300 somaliere daglig. De omtalte pengene i den nye NORAD-evalueringen er satt av til andre formål. Foto: AFP PHOTO/Roberto SCHMIDT Vis mer

- Norge er opptatt av effektiv resultatoppnåelse og transparent ressursbruk i FN. Dette er bakgrunnen for at vi har tatt initiativet til denne evalueringen. Vi ser frem til den endelige rapporten, men finner det ikke riktig å kommentere påstanden i artikkelen før de berørte FN-organisasjonene har fått uttale seg og rapporten er kvalitetssikret av NORAD og oversendt UD, sier rådgiver Alf Vestrheim i UDs FN-seksjon til Dagbladet.

Pengene hoper seg opp
Rapporten slår ifølge Fox News fast at de fire organisasjonene bygger seg opp vesentlige reserver og/eller ikke klarer å bruke sine økende ressurser, de økte pengemengdene viser at store summer ikke brukes for utviklingsformål.

Rapporten advarer mot at dette kan føre til situasjoner hvor donorer kan komme til å minke sine bidrag til FN-systemet, i alle fall inntil reservene er brukt og kommet ned på et passende nivå.

- Det er uheldig å si at man forventer at midler blir trukket tilbake når det er ressurser som er sårt tiltrengt og som uansett ville bli brukt innen neste budsjettår er omme, sier talsmann Kristian Andersen i UNDPs nordiske kontor til Dagbladet. Han har lest utkastet til rapporten og bekrefter at Fox News gjengivelse er korrekt.

- Betaler tilbake ubrukte midler
På slutten av 2009 hadde UNDP fem milliarder dollar i ubrukte midler. Ifølge en talsmann for UNDP som uttaler seg i rapporten var organisasjonens «ressursbalanse» ved utgangen av 2010 4,8 milliarder dollar, alt «øremerket til spesifikke programaktiviteter planlagt i 2011 og fremover».

- Når det gjelder pengene som UNDP har stående er det tilsvarende rundt et årsbudsjett. For at vi skal få lov til å sette i gang prosjekter og rekruttere folk, må midlene allerede være gjort tilgjengelig, altså de må være på konto hos UNDP. Da er det naturlig at man må ha tilgjengelig et års budsjett for å begynne på et nytt år. Dette er noe medlemslandene i UNDPs styre er enig i, sier Andersen.

Han legger til at ubrukte penger betales tilbake til giverne:

- Vanlig prosedyre er at midler som ikke er brukt innen den avtalte fristen, blir tilbakeført til giveren. Det er ofte bestemt på forhånd hvilke områder man skal støtte, hvis en politisk situasjon tilsier at det ikke er gjennomførbart, blir pengene tilbakeført. I mange tilfeller får giveren også rentene, sier Andersen.

Mer på bok
Ved WFP utgjorde de ubrukte midlene ifølge rapporten over fire milliarder dollar ved utgangen av 2009. En talsmann for WFP oppga at reserven var 4.0581 milliarder i 2009 og 4.0941 milliarder dollar i 2010.

For UNICEF var tallet 2,7 milliarder for året 2008 - 2009. Ved utgangen av 2010 hadde de 2,2 milliarder dollar.

EVALUERER BISTANDSKRONENE: Direktoratet for utviklingshjelp har en egen evalueringsavdeling som hvert år ser på effektiviteten i ulike bistandsprosjekter.
EVALUERER BISTANDSKRONENE: Direktoratet for utviklingshjelp har en egen evalueringsavdeling som hvert år ser på effektiviteten i ulike bistandsprosjekter. Vis mer

For UNFPA var de ubrukte midlene 500 millioner dollar ved utgangen av 2009, og 484,3 millioner dollar i 2010.

Norge er en av de store bidragsyterne til de omtalte FN-organisasjonene, og ga dem 909 millioner dollar i 2010. USA ga i fjor 2.58 milliarder dollar til de samme.

Mye øremerking
En av grunnene til at pengene samler seg opp, kan være at organisasjonene selv eller deres styre ikke har like mye kontroll over forbruket som de pleide å ha, ifølge evalueringen.

Årsaken er at en økt andel av bistandsmidlene øremerkes for spesielle prosjekter av giverlandene. Dermed kan de ikke konverteres til annen bruk eller brukes som organisasjonene selv finner det best. Øremerkede midler kan ofte bety at man må bruke pengene over mange år, noe som kan føre til opphopning av penger. Når pengene øremerkes skapes en flaskehals, noe som kan bety at hjelpen ikke går dit den trengs mest for øyeblikket, akkurat nå gjelder dette Afrikas Horn, som norske bistandsorganisasjoner har vært ute i media og etterlyst penger til.

Ved UNICEF, for eksempel, har dette ført til at organisasjonen i sin strategiske plan bare prioriterer en tredjedel av de totale midlene. Budsjettene viser at ingen betydelige midler går til land og programmer som ikke har fått øremerkede midler.

Det debatteres til stadighet i bistandsmiljøene om fordelene og ulempene ved øremerkede midler i motsetning til direkte overføringer. Norge er et av de landene som gir store midler som ikke er øremerket, noe som fører til mer handlingsrom for FN til å se hvilke behov det til enhver tid er. Men direkte overføringer har også store bakdeler, blant annet fører det til mindre kontroll over pengebruken og korrupsjon.

Får ikke ansatt folk
Evalueringen skriver at organisasjonene får mer penger enn de kan håndtere. Ved slutten av 2009, for eksempel, var en femtedel av jobbene ved UNICEF ubesatte, ved mange feltkontor og hovedkvarter var ubesatte stillinger oppe i 30 prosent. Dette fører til lavere kapasitet hos UNICEF med å implementere planlagte aktiviteter.

- Det er ofte vanskelig å rekruttere riktige personer til land som er blitt herjet av krig og katastrofer. Man kan ikke starte prosjekter uten at man har gode indikasjoner på at man vil oppnå resultater, sier Andersen i UNDP.

Stadig mer penger
Det siste tiåret har de fem omtalte organisasjonene fått nesten 100 milliarder dollar, og dermed doblet - for UNDP dreier det seg om en tredobling - av pengebruken, ifølge Fox. Den samlede veksten fra 2001 til 2009 var 11,2 prosent, ifølge rapporten. I den samme perioden var økningen i disponible inntekter per capita i de fleste donorlandene moderat, heter det i rapporten.

FEM MILLIARDER DOLLAR PÅ KONTO: UNDP-sjef Helen Clark. Foto: EPA/DUMITRU DORU
FEM MILLIARDER DOLLAR PÅ KONTO: UNDP-sjef Helen Clark. Foto: EPA/DUMITRU DORU Vis mer

De fem organisasjonene får i tillegg størstedelen av pengene donert til FNs bistandsprogrammer (unntatt FNs sekretariat og fredsbevarende operasjoner), rundt 70,5 prosent av bistandspengene i 2008.

Formålet med evalueringen har vært å finne ut hvordan ressurser fordeles, hvordan den finansielle planleggingen og budsjetteringen foregår og hvor pengene går. Bakteppet er behovet for å øke vekst og fattigdomsreduksjon og delvis er rapporten et svar til myndigheter og skattebetalere som opplever innstramminger.

Får ikke brukt opp regnskogmilliardene
Aftenposten skrev tidligere denne uka at regnskogmilliardene de rødgrønne regjeringen lovet i 2007, fortsatt  står ubrukt på konto. Regjeringen ville bruke 3 milliarder kroner årlig for å stanse hogst av regnskog, noe som vil kunne gi stor reduksjon i det totale utslippet av klimagasser.

Innen utgangen av 2011 kan tre milliarder stå ubrukt på konto. Overføringene til Brasil, Indonesia og Guyana har stagnert. Ved utgangen av fjoråret var under 10 prosent av de 1,9 milliarder kronene som til da var bevilget, faktisk utbetalt. Uenighet om hvilke prosjekter som skal godkjennes og hvordan selve godkjenningsprosessen skal foregå, skaper forsinkelser. En del av disse pengene håndteres av omtalte UNDP.

FÅR IKKE ANSATT NOK FOLK: En del av bistandsprosjektene står i stampe fordi FN-organisasjonene har mange ledige stillinger. Her jobber frivillige på Haiti i UNDPs program "Cash-for-Work". Byen Leogane var en av dem som ble ødelagt av jordskjelvet i januar 2010. Prosjektets leder fortalte tidligere i år at materialet på slike steder blir stjålet. Foto: AFP PHOTO / Emily TROUTMAN
FÅR IKKE ANSATT NOK FOLK: En del av bistandsprosjektene står i stampe fordi FN-organisasjonene har mange ledige stillinger. Her jobber frivillige på Haiti i UNDPs program "Cash-for-Work". Byen Leogane var en av dem som ble ødelagt av jordskjelvet i januar 2010. Prosjektets leder fortalte tidligere i år at materialet på slike steder blir stjålet. Foto: AFP PHOTO / Emily TROUTMAN Vis mer
BLIR IKKE KVITT REGNSKOGMILLIARDENE: I 2007 kunne den rødgrønne regjeringen med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i spissen stolt love bort tre millarder kroner årlig for å stoppe hogsten. Her er Solheim i regnskogen i Kongo sammen med landets miljøvernminister José Endundu (t.v.), og Lionel Diss i Regnskogfondet.
Foto: Nils-Inge Kruhaug / SCANPIX
BLIR IKKE KVITT REGNSKOGMILLIARDENE: I 2007 kunne den rødgrønne regjeringen med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i spissen stolt love bort tre millarder kroner årlig for å stoppe hogsten. Her er Solheim i regnskogen i Kongo sammen med landets miljøvernminister José Endundu (t.v.), og Lionel Diss i Regnskogfondet. Foto: Nils-Inge Kruhaug / SCANPIX Vis mer