Minst angst i nord

Det er voldsomme fylkesvise forskjeller i bruk av medisin mot angst og søvnproblemer. Østfoldingene spiser tre- fire ganger så mye av disse pillene som finnmarkingene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ifølge statistikk over avhengighetsskapende legemidler fra Norsk Medisinaldepot spiste østfoldingene 28,3 døgndoser angstdempende medisin per 1000 innbygger per døgn i 1997. Typiske medikamenter er Valium, Stesolid, Sobril og Vival. Østfold er fulgt av Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Oslo.

Finnmark ligger på bunn med 9,9 døgndoser.

Også i forbruk av sovemedisin finner en de fem angst-fylkene på pilletoppen, men her lå Oslo i teten i 1997 med 38,4 døgndoser. I Finnmark klarte de seg med 13,4 døgndoser av medikamenter som Rohypnol, Mogadon og Apodorm.

- Østfold ligger ofte høyt i forbruk av andre typer medikamenter også. Og Finnmark ligger lavt, sier avdelingsleder Elisabeth Eriksen ved Norsk Medisinaldepot.

- Et puslespill

Per Fugelli, professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo, sier det er et komplekst puslespill å finne årsakene til fylkesforskjellene i pillebruk.

- Legetetthet betyr nok noe. Dessuten er ikke legemiddelindustrien like ivrig på å markedsføre seg overfor leger i Finnmark som på Østlandet. Jeg tror også at alkohol fungerer som pilleerstatning i noen grad. Kvinner spiser mest piller, mens menn ofte drikker i stedet, sier Fugelli.

Han tror også at det kan være mer plass for individuelle avvik i Finnmark enn i andre deler av landet. Kulturforskjell kan føre til pilleforskjell.

- Det kan være snakk om kresne østlendinger og barske nordlendinger, sier Fugelli.

Vin og sang

Fugelli peker på at finnmarkingene slår seg mer løs enn andre i kategoriene piker, vin og sang.

Helseprofeter ryster på hodet av finnmarkingenes nære forhold til røyk, alkohol og utroskap, men utskeielsene kan ha en funksjon.

- Vi har kanskje noe å lære av viltre finnmarkinger. Det er noe i ordspråket om at det ikke er hvordan du har det, men hvordan du tar det. Finnmarkingenes historie viser at de har trening i å tåle faenskap og takle motgang. De trenger kanskje ikke medikamentelle krykker og masker, sier Fugelli. Han peker også på at latter sier mye om livskvaliteten.

- Det skulle vært interessant å sammenlikne hvor mange ganger de ler per dag i Bærum og Berlevåg .

- Åpenhet og humor

Assisterende fylkeslege i Finnmark, Kåre Hansen, mener tallene tyder på at det slett ikke er så galt å bo lengst nord.

- Vi har mye humør og en åpen kultur. Jeg tror vi evner å snakke ut om ting som plager oss, sier Kåre Hansen.

På tross av at legedekningen i Finnmark i perioder er for lav, sier Hansen at befolkningen ikke er underbehandlet.

- Vi har mange unge leger. Forskjellen kan skyldes at våre leger har bedre kunnskaper om avhengighetsskapende legemidler og følger opp retningslinjer fra sentralt hold, sier han.

- Tradisjon

Fylkeslege Elisabeth Markhus i Østfold sier at det arbeides aktivt for å få Østfold ned fra pilletoppen. Fylket har hatt et svært høyt medisinforbruk per innbygger i mange år.

- Det fins ingen enkel forklaring på forskjellene, men det kan skyldes ulike terapitradisjoner i fylkene. Jeg opplever ikke at folk sliter mer med angst og søvnproblemer her enn andre steder, sier Markhus.

Hun peker på at Østfold har en relativt gammel befolkning og at det kan være vanskelig å si nei til pasienter som har fått medikamenter i årevis.