«Minusvariantene» skulle utslettes

Begrepet «minusvarianter» ble slett ikke utryddet fra det norske vokabular etter krigen. Planene om å kartlegge mennesker med dårlige arveanlegg startet allerede i 1947, påvirket av psykiatriens teorier om rase og sosial påvirkning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Det er klart hvilken betydning et slikt sentralt register over minusvariantene vil ha for å utnytte steriliseringslovens

muligheter», skriver statens overlege i psykiatri Wilhelm Hoffmann i februar 1947 i en innstilling til skolehjemskomiteen.

Hoffmanns orientering om sentrale helsemyndigheters arbeid med å opprette et arvebiologisk institutt viser at det rasehygieniske tankegodset fremdeles satt i veggene i Helsedirektoratet, til tross for oppgjøret med nazismens menneskesyn.

Formeringstrang

Dermed var det offentlig politikk å følge i samme retning som sinnssykeinspektøren i Oslo, Johan Lofthus, skisserte under et foredrag om steriliseringsloven i Oppland fylkes legeforening 25. juni 1934:

«Hermed har vi fått gjennomført i lovs form en rett til å søke begrenset minusvariantenes ubegrensede formeringstrang. Et forhold som er blitt stadig mere iøynefallende etter at fødselstallet blant de verdifullere samfunnsmedlemmer stadig er gått ned, mens minusvariantene uberørt av tidenes pinaktighet m.m. har holdt sitt fødselstall oppe, og den stadig bedrede folkehygiene har redusert dødeligheten blant de dårligst utrustede barn. Den store oppgave hygienen har stilt seg, å anvise de gunstigste levevilkår samt å fjerne sykdomsårsaker, kan trygt arbeide videre uten at hygienikerne behøver å nære frykt for at fremtiden vil stene dem.»

Epilektikere

Under et foredrag i Det medisinske selskap 12. januar 1949 om folketrygden og helsevesenet, tilkjennga helsedirektør Karl Evang at han slett ikke var ukjent med begrepet «minusvarianter»: Ifølge Evang rommet begrepet «biologiske minusvarianter» blant annet åndssvake, blinde, døve, vanføre og epilektikere.
I tillegg hadde Evang nærmest ubegrenset tillit.