Mirs historie

Mir var et mesterverk da den ble skutt opp i 1986. Etter 15 år, utallige ulykker og økonomisk usikkerhet, er det slutt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mir ble bygget som et symbol på Sovetmaktens herredømme i rommet. Romstasjonen har overlevd Sovjetrikets fall. Kosmonautene har opplevd det utenkelige: samarbeid med amerikanske kolleger. Da driften av Mir ble bestemt nedlagt, var flere private aktører raskt på pletten for å snuse på eventuelle kommersielle muligheter. Men nå er det ubønnhørlig slutt. Her er noen glimt fra Mirs fantastiske historie:

20.02.86: Den russiske romstasjonen av tredje generasjon blir skutt opp i rommet. Stasjonen får navnet Mir, som er russisk for fred, og skulle sørge for Sovjets herredømme i rommet.

13.03.86: De første kosmonautene bemanner Mir.

29.06.95: Den amerikanske romferja Discovery dokker til Mir og innleder en serie på sju besøk av romferja. Med tiden bodde russiske og amerikanske astronauter sammen i Mir.

1996: Det blir satt rekord i opphold i rommet. En tysk og to russiske astronauter må tilbringe 180 døgn i rommet - helt ufrivillig. Pengemangel gjør at avløserne til Thomas Reiter, Sergej Avdejev og Jurij Gidsenko kom fram til Mir 45 dager forsinket.

Februar 97: Mannskapet må slukke en brann ombord. Seinere følger lekkasjer i kjøleanlegget og sammenbrdd i rensesystemet for karbondioksid.

25.06.97: Et russisk foryningsskip kolliderer med Mir. Kollisjonen fører til problemer med strømforsyningen og tap av lufttrykk i en av modulene på romstasjonen. Ingen av mannskapene, kosmonautene Vasilij Tsiblijev og Aleksander Lasutkin fra Russland og amerikanske Michael Foale, kom til skade. Men de materielle skadene og tapet av prestisje er tunge for den russiske regjeringen, som sliter med å skrape sammen penger til driften av Mir.

13.07.97: Sjefen om bord i Mir, Vasilij Tsiblijev, forteller bakkekontrollen at han sliter med hjerteproblemer. Det er snart tre uker siden han registrerte forstyrrelser av hjerterytmen.

16.07.97: Mir mister mye av kraftforsyningen da en av romfarerne trekker ut en viktig strømførende kabel ved et uhell. Temperaturen synker, og lyset dempes for å spare strøm. Situasjonen blir betegnet som alvorlig.

20.07.97: Tsiblijev forteller at han ikke lenger merker mye til hjerteproblemene. Legene på bakken planlegger å måle hjertslagene hans ved hjelp av elektrokardiogram. Samtidig regnes det som sikkert at mannskapet vil byttes ut om kort tid. De to russiske kosmonautene Anatolij Solovjov og Pavel Vinogradov trener på reparasjonsarbeidene som må utføres om bord på Mir etter kollisjonen og de andre problemene ombord.

22.09.97: Datamaskinen om bord kollapser for tredje gang på én måned. Mir kommer i spinn og mister orienteringsevnen til

sola. Etter én dag er Mir i normal bane igjen.

28.08.99: Kosmonautene forlater Mir ubemannet i rommet. Planen er å la stasjonen brenne opp i atmosfæren og dumpe restene i Stillehavet.

Januar 2000: Utenlandske investorer danner selskapet MirCorp og investerer 20 millioner dollar i fond for å gjenbemanne Mir

og vurdere den for bruk til kommersielle formål.

De forbrente restene av Mir ventes å styrte i Stillehavet.

Kilder: Kunnskapsforlagets store norske leksikon, Dagbladets tekstarkiv, REUTERS/Aftenposten