Misbrukt anledning

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen hadde en enestående mulighet til å framstå som handlekraftig og ambisiøs i klimapolitikken den uka FNs klimapanel la fram sin fjerde hovedrapport. I stedet sitter befolkningen forvirret tilbake etter at regjeringens tre viktigste medlemmer i denne sammenheng har rotet det skikkelig til for seg. Miljøvernminister Helen Bjørnøy fikk svi for at hun hadde forskuttert regjeringens konklusjon om regjeringens målsettinger. Statsminister Jens Stoltenberg klarte ikke å unngå å ydmyke sin egen statsråd i sine opptredener. Og finansminister Kristin

Halvorsen gjorde Bjørnøy den ene bjørne-tjenesten etter den andre. Resultatet av forrige ukes politiske illgjerninger har etterlatt et inntrykk av at regjeringen ikke er enig med seg selv, at Norge ikke har så ambisiøse planer som situasjonen krever og at landet har en svært svak miljøvernminister.

Kristin Halvorsen gjorde sitt ytterste for å rette opp inntrykket under SVs landsstyremøte i helga. Landsstyret brukte anledningen til å vedta en klimapolitisk uttalelse hvor det framgår at SV vil strekke regjeringens ambisjoner så langt som mulig mot målet om 50 prosents CO2-reduksjon innen 2020. Som partileder kunne Halvorsen opptre på en helt annen måte enn hun kunne som finansminister i Stortinget. I helga kunne hun framstille SV som et foregangsparti i miljøpolitikken. I Stortinget ble hun oppfattet som mer lojal mot Jens Stoltenberg enn mot sin partifelle og statsrådskollega Bjørnøy.

Dobbeltrollen som partileder og statsråd er krevende. Den må utøves med klokskap og ryddighet. I noen sammenhenger gir det regjeringens partiledere og statsråder fra deforskjellige partiene mulighet til å markere partiets engasjement i viktige saker. Men straks en statsråd forfekter partiets ambisjon uten at den er tilstrekkelig forankret i regjeringen, svekker det statsrådens, partiets og regjeringens troverdighet. Det minste tegn til uklarhet og uenighet vil fanges opp og forsterkes av opposisjon og medier. Norsk politikk er ingen søndagsskole.