Misforstått om skole av Hadia Tajik

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SKOLE: Hadia Tajik skriver i Dagbladet 25. mai om kunnskap i skolen og om å legge til rette for de flinke elevene. Jeg er helt enig! Kunnskapsløftet, som ble lansert av Kristin Clemet i 2006, er den første skolereformen som har mer og bedre læring som hovedbegrunnelse. Et av problemene i den norske skolen er den skolepolitikken som har vært ført av Arbeiderpartiet og SV de siste tiåra. De har hatt hovedfokus på en skole fri for ytre press, og de har gjort bekvemmeligheten til skolens hovedmål. Tajik vil at ungdomsskoleelever skal få mulighet til å ta fag på videregående skole. Det er ingen Arbeiderpartinyhet! Det er fire år siden Stortinget vedtok at elever skal kunne ta fag på høyere trinn. I Oslo er det nå 200-300 elever i ungdomsskolen som leser språk eller realfag på videregående. Fra høsten av kan Oslo-elever også ta fag – og eksamen – på Universitetet.

Tajik hevder at Høyre bare satser på de flinke elevene. Det stemmer ikke. Høyre har ambisjoner på vegne av alle barn. I Oslo kommune føres det en helt annen skolepolitikk enn den Stoltenberg II-regjeringen står for. Forskere som har fulgt utviklingen i norsk skole tett, mener at nasjonen har mye å lære av Oslo-skolen. I Oslo er det bare åtte prosent av elevene som tilhører de med svakest faglig nivå – mot 20 prosent på landsbasis. I tillegg vet vi at barn med lavt utdannede foreldre gjør det bedre i Oslo enn i landet for øvrig. Også når det gjelder trivsel ligger Oslo-elevene på topp. Vi har en regjering som sier at de vil satse på kunnskap i skolen. Det er flott! Min bekymring er at de har en historie som sier noe helt annet. Vi har mange ferske eksempler på at regjeringen taler med splittet tunge. SV taler om å fjerne leksene. Bård Vegard Solhjell vil fjerne karakterer og eksamen. Alle alternative skoler skal forbys. Høyres skolepolitikk har virket i Oslo. Jeg tror alle barn og unge har alt å vinne på en blå skolepolitikk.