Mishandlet kinokultur

Er arkitektur fritt vilt? Faktisk, som den eneste kunstart som ikke fullt ut er beskyttet av åndsverkloven, er den et lett bytte for huseiere som vil forandre, bygge på eller gjøre en bygning om til noe annet enn det den var laget som. Bare Riksantikvaren kan gripe inn. Og hans avgjørelse kan ankes til Miljøverndepartementet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik ble Klingenberg kino i Oslo reddet, da kinosjefen med støtte av Bystyret ville bygge om storsalen i arkitektene Herman Munthe-Kaas og Gudolf Blakstads flotte funkiskino fra 1938.

Det var Oslo-gutten, daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen, som gjennomførte fredningen av Klingenberg.

- Det er vår plikt å bevare bykulturen, sa Berntsen i 1995.

Nå står enda et historisk kinobygg i fare: Forum i Bergen, tegnet av Ole Landmark og ferdigstillet i 1946, en svært verdig representant både for funkis og art deco-stilen. Bergen kommune og byens kinosjef ønsker å selge kinoen, og i stedet bygge en ny flerkino like ved Konsertpaleet, som har 13 saler. Ved salg vil naturlig nok Forum få en annen funksjon og bli ombygd. Dermed går en av landets flotteste kinosaler tapt.

Statusarkitektur

Med mindre Byantikvaren i Bergen, Fylkeskonservatoren og Riksantikvaren griper inn. Hvilket vi kan regne med. Riksantikvarens politikk er å ta vare på viktige bygg i det 20.århundres arkitektur. Og kinoarkitekturen hadde som jernbanearkitekturen høy status i Norge. Det var de beste arkitekter som fikk oppdragene om å tegne rammen rundt århundrets nye kunstart.

Foreløpig er Forum kino ikke en offisiell sak hos Byantikvaren, men det uttrykkes derfra at man er enig i Kaare Stangs uttalelse i Dagbladets kronikk (24.1.99) om at kinoen er bevaringsverdig, både inn- og utvendig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Med den helt unike utforming av Forum Kino, er dette et nasjonalt anliggende som berører et viktig kapittel i norsk film- og kinohistorie,» skrev Kaare Stang.

Men det er ikke bare ved salg av Forum kino, som kan føre til ombygging, at Bergen Kino kommer i konflikt med kulturminnebevaring. Der kinosjef Stein Sandvik ønsker å bygge en ny kino, ligger en av Bergens få jugendbygninger, Magnus Barfots gate 12. Den må rives til fordel for kinoen.

Protest

Det setter Byantikvaren i Bergen seg imot, og anbefaler «vern-gjennom-bruk»-konseptet, formulert i storingsmelding om kulturminnevern om å sikre gamle bygninger gjennom ny bruk.

Kinosjefen i Bergen mener tiden har løpt fra Forum kino, fordi det er én enkelt kino som ligger på feil sted, et par kilometer fra sentrum.

Bare når det vises kjente storfilmer som Titanic og James Bond, kommer det særlig publikum.

En av grunnene til at folk ikke uten videre drar til Forum kino, er beliggenheten tett opp til byens utfartsåre. Dertil har vår tids kinosjefer en usvikelig tro på at det bare er flerkinoer som trekker folk.

Det har Oslo fått lide sterkt under.

Fra kino til Rimi

Oslo hadde for ikke så mange år siden et rikt tilbud av kinoer i de forskjellige bydeler, og så å si samtlige av dem var tegnet av anerkjente arkitekter i dette århundret.

Parkteatret på Grünerløkka, med historie tilbake til 1907, ble ombygget etter den store jernbanearkitekten Erik Glosimodts tegninger i 1918. Sentrum kino hadde Ove Bang som arkitekt, Jarlen ble tegnet av Knut Knutsen blant andre, Ringen av F.S. Platou. Flere av de nedlagte kinoene huser i dag Rimi og Prix. På Majorstua rev man det vakre Kino-Palæet, formet som et tempel av arkitektene Lorentz Harboe Ree og Carl Buch. Rivningstomta ble brukt som parkeringsplass.

Uansett kinosjefers klokkertro på flerkinoer i sentrum, savner bydelene sine lokale kinoer. Det var lettvint å komme til dem. De var viktige kulturtilbud som beriket nærmiljøet. Og ikke minst, de representerte en vesentlig del av norsk film-, kino- og arkitekturhistorie, en kultur som ble mishandlet.

Kampsak

Det er tid for å gjenerobre disse kinolokalene, i første omgang en opplagt kampsak for bydelspolitikerne, men også for de andre politikerne som taler så vakkert om Oslo øst. I dag finnes, bortsett fra arkitektene Frode Rinnan og Olav Tvetens Symra på Lambertseter, bare én kino på østkanten, Soria Moria på Torshov. Mens vestkantens bydeler både har Colosseum, Gimle og ikke minst Frogner, tegnet av Lars Backer.

Kinogjengere og politikere i Oslo, foren dere, mens Fylkeskonservatoren og Riksantikvaren forhåpentlig redder Forum Kino i Bergen.