Mislykket integrasjon

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det er kommet inn 1200 søknader om fritak fra det nye kristendomsfaget i Oslo. Over 150 barn holdes hjemme fra skolen til tross for at søknad om fullt fritak er avslått. Dette er status etter en storslått tanke om å integrere alle elever uansett livssyn i et åpent kristendomsfag. Det grunnleggende ønske fra regjeringens side var at enhetsskolen skulle reetableres og at alle elever skulle være med på en livssynsundervisning som ga dem et felles referansegrunnlag.
  • Det store antall fritakssøknader viser at regjeringens mål er langt unna virkeliggjøring. Men verre enn det: Det nye faget, som ikke gir full fritaksrett, har innskrenket foreldrenes og barnas livssynsrettigheter og utvidet myndighetenes. Slik sett er det nye faget blitt et tilbakeskritt i forhold til de livssynsrettigheter som tidligere er kjempet igjennom mot myndighetenes, kirkens og de aktivt kristnes vilje.
  • Mye tyder på at dette er i strid med internasjonale forpliktelser om barnas rettigheter som Norge har sluttet seg til. I saker som angår barn skal myndighetene først og fremst ta hensyn til barnas interesser. Nå er det ikke noe nytt at Norge har et tvetydig forhold til menneskerettighetene. Men det er desto alvorligere i dette tilfellet fordi det her går på tros- og livssynsforhold.
  • Problemet oppstår fordi våre myndigheter tviholder på den kristne formålsbestemmelsen i skoleloven. Dermed blir et felles livssynsfag forkynnende i sin form og sitt innhold, og må skape problemer for ikke-troende eller annerledes troende. Under stortingsbehandlingen ba et mindretall om en folkerettslig vurdering av den kristne formålsbestemmelsen i skoleloven, selvfølgelig mot KrFs vilje, men også Sp's og Ap's.
  • Arbeiderpartiet har prøvd seg med alle mulige slags besvergelser om det nye fagets liberalitet og åpenhet. Men så lenge vi har en kristen formålsparagraf, blir det nye kristendomsfaget en opplæring i tro. Det minste man da må forlange, er at foreldre og barn får rett til fullt fritak. Men det ville virkelig ha bidratt til å styrke skolen som felleskulturell institusjon i det norske samfunn om man nå tok konsekvensen av den flerkulturelle situasjon vi er i, og den kristne formålsparagrafen for skolen ble fjernet.