Mislykket valg i Serbia

Serberne gikk til valg på ny president søndag, men kun 45 prosent av de stemmeberettigede avga stemme. Dermed var valget ugyldig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Serbisk lov krever over 50 prosents deltakelse for at et valg skal kunne godkjennes.

Mange velgere holdt seg trolig borte i misnøye over kandidatene eller i protest mot at levestandarden ikke har steget etter at reformkreftene kom til makten for to år siden.

Vestlige land har sterkt oppfordret serberne til å bruke stemmeretten sin for å gi landet politisk stabilitet, vel to år etter at Slobodan Milosevic ble styrtet. Etter at Milosevic falt som Jugoslavias president har likevel hans nære medarbeider Milan Milutinovic fortsatt å styre som serbisk president, men hans embetstid utløper ved nyttår.

Dersom det ikke lykkes å velge en etterfølger før Milutinovic formelt går av ved årsskiftet, trer presidenten for Serbias nasjonalforsamling inn i embetet. 6,5 millioner serbere har stemmerett.

Kritikk

Den nåværende jugoslaviske presidenten, den moderate nasjonalisten Vojislav Kostunica, fikk flest stemmer ved forrige runde og er fortsatt favoritt. Da han avga stemme søndag, rettet han voldsom kritikk mot den serbiske regjeringen for angivelig å forsøke å sabotere valget ved å bruke gamle manntallslister.

- Alle vet hvor dårlige manntallslistene er - de bør komme i Guinness rekordbok. Hvis dette valget mislykkes på grunn av manntallslistene, vil det ikke hindre tidlige parlamentsvalg, men snarere framskynde dem, sa Kostunica.

Kostunica ligger i bitter feide med Serbias reformvennlige statsminister Zoran Djindjic og hans allierte. Kostunicas post som Jugoslavias president vil forsvinne og erstattes av en mindre viktig stilling når Serbia og Montenegro oppløser Jugoslavia og danner Unionen av Serbia og Montenegro, slik de alt har avtalt å gjøre.

Ekstreme nasjonalister

Kostunicas fremste utfordrere er to ekstreme nasjonalister, Vojislav Seselj og Borislav Pelevic. Sistnevnte er en tidligere kommandant fra den beryktede Arkans paramilitære gruppene under krigene i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet, mens Seselj er en høyreekstremist som holdt seg inne med Milosevic under størsteparten av krigen og fortsatt tiltrekker seg store deler av velgerne.

Ved forrige runde var Kostunicas fremste utfordrer liberale Miroljub Labus, men han trakk seg etter at han fikk færre stemmer enn Kostunica.

Mange liberale velgere føler nå at de ikke har noen presidentkandidat å stemme på, siden alle de gjenværende har nasjonalistiske tendenser, ifølge analytikere.