Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Misnøye er normalt

Det er helt normalt at en del flyktninger reagerer med sinne, frustrasjon og misnøye etter at de har sluppet fra de umenneskelige forholdene i Kosovo. Fagfolkene forstår årsakene til misnøyen blant flyktningene på Otta.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Torsdag ettermiddag kom 87 kosovoalbanske flyktninger fra Tanum i Bærum til Otta turistsenter. På bare to dager hadde senteret blitt omgjort til flyktningmottak. Kort tid etter ankomsten sa to talsmenn at hele gruppen nektet å bo på turistsenteret. Kosovoalbanerne reagerte på at flere av hyttene manglet innlagt vann, dusj og bad. De mente det var for langt med 3 kilometer til nærmeste butikk og lege, som ligger i Otta sentrum. Flere av flyktningene sa at de om nødvendig ville gå tilbake til Tanum. En del av dem nektet å legge seg på rommene de hadde fått tildelt, og tilbrakte derfor natten i oppholdsrommet.

Umenneskelig psykisk press

- Den type reaksjoner hos flyktninger er kjent fra tidligere. En psykolog som jobbet med norske flyktninger i Sverige under krigen, fant at de reagerte på to forskjellige måter. En del var plaget av angst og depresjoner, mens den andre gruppen var vanskelige, kranglevorne og generelt misfornøyde, forteller professor i psykiatri og leder ved Psykososialt senter for flyktninger, Nils Johan Lavik.

Han understreker at disse menneskene har vært utsatt for et nesten umenneskelig psykisk press, og at man må forvente en del reaksjoner.

- Vi kan ikke forvente at de skal bukke og takke for alt de får i en slik situasjon, sier professoren i psykiatri.

- Disse menneskene er ikke flyktninger først og fremst fordi de er ideologiske motstandere av et regime. Disse flyktningene har vært utsatt for etnisk rensing. Denne kollektive krenkelsen er spesielt ødeleggende for identiteten. Når de kommer ut av den umiddelbare faren som de har vært i, er det ikke uvanlig at de tar ut sin frustrasjon på de nærmeste omgivelsene. Flyktningene har vært jaget hit og dit, og ofte føler de en veldig avmakt. Når de kommer et sted hvor de føler at de kan ha en viss innflytelse, er det ikke uvanlig at de uttrykker misnøye. Det er en forventet og helt normal reaksjon i en unormal situasjon, sier Lavik.

Klar kommunikasjon

Han understreker at et slikt reaksjonsmønster ikke er spesielt for kosovoalbanere. Noe lignende skjedde i 1994 da en gruppe bosniske flyktninger rømte fra et mottak i Luster i Sogn og Fjordane. I ettertid ble Psykososialt senter bedt om å vurdere disse flyktningene. I rapporten til Utlendingsdirektoratet forklarer fagfolkene de dyptliggende årsakene til misnøyen blant bosnierne. Det vi nå ser på Otta, er en tilnærmet identisk situasjon. Lavik mener at svært mange av oss ville ha reagert på samme måte dersom vi hadde opplevd det som de kosovoalbanske flyktningene har vært gjennom.

- Ofte vil det være bagateller som utløser slike reaksjoner, og de kan være vanskelige å forstå for folk som forsøker å hjelpe, sier Lavik.

Han kjenner ikke den konkrete situasjonen på flyktningmottaket på Otta, og vil ikke kritisere det arbeidet som blir gjort der. Han understreker at det ikke er lett å løse en slik konflikt som har oppstått på Otta.

- Motmedisinen er klar og grundig kommunikasjon. Tolk er absolutt nødvendig. Det er viktig at flyktningene får forklart hvorfor forholdene er som de er. Man må lytte til deres behov, og gi dem svar på når og om de kan innfris. Dette må gjentas tydelig. Samtidig må de behandles med verdighet og respekt, og det er viktig at de får tilbud om legehjelp. All egenaktivitet fra flyktningene bør oppmuntres og om mulig imøtekommes. Det er viktig at det ikke oppstår et varig motsetningsforhold mellom flyktningene og hjelpeapparatet, sier Lavik til NTB.

Mottaksleder Berit Svarstad på Otta forteller at to sterke personligheter fikk med seg så godt som hele gruppen på klagingen.

- Det er fortsatt en hard kjerne som nekter å være her, men andre har kommet til oss og beklaget det som har skjedd. De forklarte at de hadde vært utsatt for et voldsomt press, og at de hadde helt andre forventninger til dette stedet. De fleste av dem kommer fra store byer, og opplever Otta som ødemarken. Jeg føler nå at vi har fått i gang en god dialog, og jeg tror vi skal klare å løse dette her, sier Berit Svarstad.