Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Misnøyefangerne

Frps rolle i klimadebatten er den samme som i innvandringsdebatten og i andre politiske saker: Å fange og lagre misnøye, skriver Erling Ramnefjell.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Politisk interesserte P2-lyttere startet dagen i går med å registrere at norsk klimadebatt har fått en ny og sjelden allianse: Greenpeace og Frp.

Frp jager nå som en hai på kryss og tvers utenfor det usikrede nettet som omgir klimaforliket. Der kan man observere partiets ryggfinne på konstant og årvåken jakt etter de minste tegn på splid og uenighet blant dem som er innenfor, eller like i nærheten, hvor miljøbevegelsen befinner seg. I går lyktes Frps klimapolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen i å skille Greenpeace ut fra resten av miljøvernflokken og skape ny tvil og forvirring rundt ett av hovedspørsmålene i norsk klimapolitikk: Utvikling av teknologi og fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO{-2}, i første omgang fra gasskraftverk.

Greenpeace og Frp mener at fullskala rensing av CO{-2}-en fra gasskraftverket på Kårstø i Rogaland er uansvarlig bruk av penger. De mener at milliardene heller bør brukes til å utvikle en ny, bedre og billigere renseteknologi og kjøpe klimakvoter i utlandet.

Den øvrige miljøbevegelsen har etter hvert avfunnet seg med at gasskraftverk blir bygd i Norge, forutsatt full rensing fra dag én. Men Greenpeace er fortsatt sterkt skeptisk til CO{-2}-håndtering, og mener det er viktigere å satse mer på energieffektivisering og fornybar energi.

Den forsmådde part i forhandlingene om klimaforliket, Frp, har åpenbart som strategi å være en hovedutfordrer til den kompakte klimapolitiske majoritet. Fra sin posisjon utenfor det gode selskap, kan partiet spille sin glansrolle som opponent til alle vedtatte politiske sannheter og spille uhemmet på all frustrasjon og misnøye, slik partiet gjør det i sin alenegang i innvandringspolitikken og sin motstand mot handlingsregelen som begrenser bruken av oljepenger. I debatten om å fange og lagre CO{-2}, vil Frp være mest opptatt av å fange og lagre misnøye. Siv Jensen ga vareprøver på hva vi har i vente allerede i sin første kommentar til klimaforliket. På den ene sida framstilte hun forlikets innhold som altfor lite konkret På den andre sida gikk hun kraftig ut mot de konkrete forslagene om å øke drivstoff prisene med noen øre.

Med i debatten i går, var også lederen i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken. Han beskriver vedtaket om rensing på Kårstø som en stor seier for miljøbevegelsen etter 15 års kamp, og advarte mot å sette gode og nødvendige miljøtiltak opp mot hverandre som motsetninger. Ifølge Haltbrekken og hans organisasjon trengs det en rekke miljøtiltak for å få ned utslippene, energieffektivisering, fornybar energi, CO{-2}-håndtering og enda flere, og det vil koste store summer. Men det må vi være villige til å betale.

Omtrent det samme mener Bellona som vel er den blant miljøorganisasjonene som har profilert seg sterkest som pådriver for industrialisering av renseteknologi. Mange industriselskaper i flere land har bygd små testanlegg for CO{-2}-håndtering. Den store barrieren for å bygge fullskalaanlegg, er at det har vært vanskelig å finne noen som vil ta regninga uten først å være trygge på at det vil utvikle seg et marked for slike anlegg. Å vinne erfaring med fullskalaanlegg blir ansett som særdeles viktig for å komme videre i retning av industrialisering av en teknologi som forhåpentlig også kan overføres til rensing av kullkraftverk, og dermed ha et internasjonalt markedspotensial. Bellona trekker gjerne fram at også de første solenergianleggene, bl.a. i Tyskland og Japan, som la grunnlaget for industrialisering av en ny energiressurs, kostet enorme summer.

Alt dette være skrevet uten å anfekte tvileres og kritikeres selvfølgelige rett til å stille spørsmål ved de mange kompliserte og krevende problemstillingene klimadebatten er full av. Debatt skal vi ha. Seinest i går meldte Petroleumstilsynet at vi vet altfor lite om risikoen ved CO{-2}-fangst. Og for få dager siden stilte flere norske forskere og samfunnsøkonomer seg kritiske til miljøeffekten av at Norge skal kjøpe klimakvoter i u-land, – som også Frp går inn for. Det er mange spørsmål, men vi har lite tid. Vi kan ikke vente til vi har de ideelle løsninger. Klimaforsker Knut Alfsen har sagt at politikerne må tørre å ta store løft selv om de risikerer å feile. Hvis ikke blir vi stående på samme stedet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media