Mistanke nok til å bli sendt ut av Norge

Kommunalminister Erna Solberg innrømmer at anklagede nå får dårligere rettssikkerhet. Det er meningen med forslaget hennes.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Utlendinger som mistenkes for å ha begått alvorlig kriminalitet, kan sendes ut av landet, selv om de ikke er dømt for noe.
  • Utlendinger som mistenkes for å planlegge noe kriminelt, kan sendes ut av landet, selv om de ikke har gjort noe galt.

    Omtrent slik lyder innholdet i et

    forslag som Kommunal- og regionaldepartementet

    (KRD) har sendt ut på høring. Forutsetningen er at det som utlendingen mistenkes for å ha gjort eller mistenkes for å planlegge, har en strafferamme på minst ti år.

    Det betyr i prinsippet at en utlending kan sendes ut av Norge hvis politiet tror at han har vært med på å planlegge å få tak i 50 gram amfetamin.

    Frykter utlendinger på reisefot


    Forslaget er kommet i forbindelse med Schengen-samarbeidet. Mellom Schengen-landene er grensekontrollene fjernet, og folk kan reise fritt frem og tilbake mellom landene. Dét gjelder ikke bare lovlydige borgere: Myndighetene frykter at utlendinger skal flytte seg fra et Schengen-land til et annet hvis de blir utvist.

    Derfor skal det bli mulig å utvise utlendingene fra et hvilket som helst Schengen-land hvis et annet Schengen-land allerede har fattet vedtak om utvisning.

    - Mindre rettssikkerhet, sier Solberg.


    Men norske myndigheter går enda lenger:

    De vil også utvise utlendinger uten at andre Schengen-land har fattet vedtak. Mistanke om at utlendingen har gjort noe kriminelt - eller mistanke om at han eller hun planlegger å gjøre det - skal bli nok til at folk blir satt på flyet hjem. Det betyr at utlendinger kan bli straffet med utvisning uten at de er dømt for å ha gjort noe galt.

    - Blir rettssikkerheten svekket, kommunalminister Erna Solberg?

    - Ja, du kan si at rettssikkerheten for den som blir anklaget for en forbrytelse, vil være noe mindre. Men ofrene kan få høyere rettssikkerhet, sier Solberg.

    - Men vil ikke ofrene gjerne se gjerningsmennene straffet for alvorlige forbrytelser?

    - Jo, det vil de. Dersom det er en gjerning som er gjort i Norge, vil det ikke være aktuelt å utvise, da vil de bli dømt og straffet.

    Ifølge Solberg skal reglene først og fremst tas i bruk når en gjerningsmannen ikke kan utleveres.

    - Det kan være at en utlending i Norge begår en kriminell handling i et annet EU-land, og at det andre EU-landet ikke kan rettsforfølge fordi vedkommende for eksempel ikke er å få tak i. I stedet fatter de et vedtak om utvisning, forklarer hun.

    Hvis en person er utvist i et annet Schengen-land, kan norske myndigheter frata vedkommende bosetningstillatelsen i Norge.

    - Da vil norske myndigheter behandle saken etter våre prinsipper. Det er ikke automatikk i at vedkommende blir utvist, vi må se på hvilke andre forpliktselser vi har, for eksempel barnekonvensjonen. Det skal være forholdsmessighet i forhold til det vedkommende har gjort.

    - Men hvordan kan man vite at vedkommende er skyldig når han eller hun ikke er dømt?

    - Det må være veldig klare indisier, konkrete holdepunkter for å anta at de har begått handlingen, sier Solberg.

    Alvorlig inngripen


    Ella Ghosh i Senter Mot Etnisk Diskriminering reagerer sterkt på forslaget.

    - Jeg har ikke sett selve høringsuttalselsen, men dette er betenkelig, sier hun.

    Ghosh mener at utlendinger i Norge får dårligere rettssikkerhet enn andre:

    - Utvisning er svært inngripende, og kan få svært alvorlige følger. Ikke minst i saker der den som utvises har barn i

    Norge og sterk tilknytning til Norge.

    Ghosh mener at domstolene må inn i bildet hvis rettssikkerheten skal ivaretas. I Norge er det et viktig rettsprinsipp at ingen straffes for kriminelle handlinger uten å ha blitt dømt av en domstol først.