- Mistanken bygd på sladder

HAUGESUND (Dagbladet): Advokat Arvid Sjødin satte i sin prosedyre i retten i går ikke bare et kritisk søkelys på politiets arbeid i Birgitte-saken. Han tegnet også et bilde av et lokalsamfunn hvor sladderen og ryktene fikk leve sitt eget liv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I fire og en halv time framførte forsvareren, advokat Arvid Sjødin, sin prosedyre. På de neste sidene kan du lese utdrag fra noen av de viktigste temaene hans.

Men Sjødin tok også et oppgjør med det han mener kan ha bidratt til at Birgittes fetter nå sitter tiltalt: rykter og bygdesladder.

Dikt

- Én ting slår meg. Hvis ikke fetteren uriktig hadde blitt anmeldt for utuktshandlingene i Karmøyhallen, ville vi ikke vært her i dag. Det er det som er grunnlaget for hele rykteflommen i denne saken. Jeg vil derfor vise til et dikt som har stått i Haugesunds Avis, og som jeg synes er treffende:
«En mann mistet en øks, han trodde naboens sønn hadde tatt den. Alt ved naboens sønn virket mistenkelig. Måten han gikk på, tonefallet, ansiktsuttrykket, håndbevegelsene. Når han fant igjen øksa var det ikke lenger noe spesielt med naboens sønn.»

- Det jeg synes at retten skal ha i minne, er alt det som bygde seg opp rundt fetteren i 1995. Og hvorfor dette fant sted, sa Sjødin.

- Aktor har jo tydelig endret oppfatning av tiltalte. De første dagene i rettssaken kjørte han et stormløp for å bevise at politipsykiater Ulf Åsgårds uttalelser er riktige. Det er vel aldri noen gutt som har måttet lide seg igjennom en slik forestilling, hvor han har måttet fortelle om blotterepisoder og som sitt forhold til onanering i 15-årsalderen, som fetteren måtte gjøre i denne rettssaken. Hva står man igjen med, jo en fokusering av ham som ikke engang aktor klarer å opprettholde.

- Hvordan kan det da gå så langt? Her vil jeg tilbake igjen til diktet. Det er ufattelig hvordan noen kan spinne videre på ideen. Han har onanert og blottet seg i et lite bygdemiljø; det kan skape grobunn for slike anklager. Her har kilder i det øvre sosiale laget i bygdesamfunnet spredd rykter. Vi er oppdratt på Vestlandet til å respektere autoriteter. I gamle dager var prest, lærer og lensmann de viktigste i bygda. Aktor sier at lærerne hadde en aktverdig grunn til å gå til politiet. Men vi må ikke glemme at vi alle har et ansvar om å være edruelige, samtidig bør vi være sikre på at opplysningene har en viss sannhetsgehalt.

- Katastrofal

- For fetteren er behandlingen han har fått av lærerne vært katastrofal. Lærerne vurderte en tid å politianmelde ham og utvise ham fra skolen, basert på løse rykter. Det må ha tatt fullstendig av på lærerværelset. Den dagen Birgitte ble begravd, skal en av lærerne ha sagt til en kollega at «fetteren skal pågripes i dag i begravelsen, mens han bærer kista.» Dette sier litt om stemningen og lysten i lærermiljøet. Disse opplysningene har politipsykiater Ulf Åsgård spist uten problemer. Det går som en rød tråd gjennom hele etterforskningen, sa Sjødin

Så fokuserte advokat Arvid Sjødin på de sakkyndige. Om at den svenske psykologen Lennart Sjøberg hadde tilbakevist Åsgårds mange påstander, og at dette til dels ble underbygd av de sakkyndige Berthold Grünfeld og Kjell Noreik.