-Mistanken mot Stein Viksveen er styrket

Lasse Qvigstad mener at avhørene i Tyskland har vist at Stein Viksveen «åpenbart er identisk med» spionen «Lanze». Han sier at to av «Lanzes» instruktører har anslått at de hadde mellom 50 og 80 konspirative møter med spionen «Lanze».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi synes mistanken mot Stein Viksveen er styrket etter avhørene, sier førstestatsadvokat Lasse Qvigstad når han oppsummerer hva som er kommet fram etter 13 rettslige avhør.

- Jeg kan ikke forstå det. De har i løpet av disse to ukene ikke fått noe mer som kan styrke en eventuell tiltale, kommenterer den spionsiktede journalisten Stein Viksveen.

Ulike versjoner

De rettslige avhørene i Tyskland har foregått bak lukkede dører, og de to partene gir gjennomgående svært ulike versjoner når de skal fortelle hva som er kommet fram.

Førstestatsadvokat Qvigstad mener at det nå er hevet over tvil at Viksveen er identisk med spionen med kodenavn «Lanze». Flere av vitnene skal ha gjenkjent Viksveen i retten og de skal ha gitt andre opplysninger som er med på å identifisere ham. Utskrifter fra SIRA-arkivene som viser hvilke dokumenter «Lanze» skal ha levert, stemmer ifølge Qvigstad godt overens med hva slags informasjon Viksveen skal ha hatt tilgang til i ulike perioder i livet.

- Identifiseringen er et viktig bevis, men det betyr ikke nødvendigvis at han har gjort seg skyldig i straffbare forhold, sier Qvigstad. Tiltalespørsmålet er ennå ikke avgjort.

Møtesikkerhet

Hvis Viksveen skal dømmes for spionasje, må påtalemyndigheten bevise at han jevnlig over tid har overlevert dokumenter eller informasjon som har skadet Norges sikkerhet. Hvis man ikke finner bevis for at han faktisk har overlevert slik informasjon, kan han eventuelt tiltales for forsøk på spionasje eller for å ha gjort forberedelser til slike handlinger.

- Det er ikke grunnlag for å ta ut noen tiltale, hevder forsvarer Atle Helljesen.

Stein Viksveen er siktet for å ha spionert til fordel for Stasi fra 1962 til murens fall i 1989. De ulike vitneforklaringene tyder på at han hadde en vedvarende kontakt med Stasi.

«Lanze» skal ha fått opplæring i chiffrering, enveis radiokommunikasjon og mikrofotografering, men han skal ifølge forklaringene aldri ha benyttet seg av disse metodene. Han skal også fått opplæring i såkalt møtesikkerhet, og han skal ifølge vitnene ha hatt en rekke konspirative møter med Stasi-offiserer og deres kontaktpersoner.

Mange møter

To av «Lanzes» instruktører, «Monika» og en mannlig instruktør, skal ha fortalt om en møtehyppighet som tilsier at de fra 1970 til 1987 hadde mellom 50 og 80 møter med «Lanze».

«Lanze» skal ha hatt bare få møter med sine første føringsoffiserer, men den siste føringsoffiseren skal ha hevdet at han på 80-tallet hadde to til tre årlige møter med «Lanze».

Foreldelsesfristen i denne saken er ti år. Siktelsen ble tatt ut høsten 1999, ti år etter at muren falt. POT mener at «Lanze» opprettholdt kontakten med Stasi til siste slutt.

- Utfra de opplysningene vi har, foreligger det ikke noe som tilsier at denne saken er foreldet, sier Lasse Qvigstad.

Stein Viksveen har hele tiden hevdet at han er uskyldig. Han utelukker ikke at han kan ha snakket med Stasi-folk, men han sier at det da må ha skjedd uten at de ga seg til kjenne.

Uenige

Vitnene skal ifølge Qvigstad være uenige seg imellom om hvor nyttig spionen «Lanze» var, men ingen av dem skal ha ansett ham for å være noen toppagent.

- Men hvis verdien av informasjonen de fikk var lav, hvorfor fortsatte de da over en så lang periode å ha kontakt med ham? Det spør vi oss om, sier Qvigstad.

Mappa over dokumentene «Lanze» skal ha gitt, er ikke funnet.

- Ingen av vitnene har noen konkret angivelse av at de skal ha fått overlevert noe spesielt dokument, sier Qvigstad.

Men i SIRA-arkivene er det henvisninger til en rekke dokumenter og rapporter som skal ha blitt gitt. Viksveen mener «Lanze» kan være et sekkebegrep for informasjon fra Norge.

- Alle vitnene har gitt uttrykk for at de bare hadde en kildehenvisning som gjaldt Norge. Hvis man fikk noe som passet inn der, ville man lagt det inn der, sier Helljesen.

Pumpet for informasjon

Qvigstad sier at vitnene sa de ikke kunne utelukke at også informasjon fra andre enn «Lanze» ble lagt i «Lanzes» mappe, men at de ikke kjente til konkrete tilfeller av det.

Viksveen vil ikke utelukke at han kan være gitt navnet «Lanze». Han sier at flere av vitnene har gitt inntrykk av at «Lanze» kunne være en «abschöpfquelle». Med det sistnevnte begrep mener Viksveen en person som Stasi-folkene dumpet innom uten å gi seg til kjenne, og som de forsøkte å pumpe for informasjon.

- Det er ikke slik vi har fått beskrevet begrepet. En «abschöpfquelle» var en person som skummet fløten av opplysninger han fikk fra andre kilder, sier Qvigstad. Ifølge Qvigstad skal en «abschöpfquelle» være en som vet at han gir informasjon videre til Stasi.

(NTB-Anne Kristin Hjukse)

<B>KLARERE:</B> Begge parter mener ting er blitt klarere etter avhørsrunden i Tyskland.